NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Viola suavisfagerfiol

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 500
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Grovt estimat over antall "individer" i Valberg-populasjonen i Te Kragerø, den eneste kjente i Norden.

Forventet levetid konklusjon 200 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Ingen

Kriteriedokumentasjon

Fagerfiol Viola suavis er kjent fra én lokalitet i Norge og Norden: Te Kragerø: Valberg, der den vokser i hagen til og skogen omkring en gammel villa. Her ble arten først registrert i 1890 av A. Landmark (iflg. Marcussen &amp; Nordal 1997), men under feil navn. Dermed ble den først rapportert ved et funn i 1967. Bakgrunnen for forekomsten er uklar. Arten er ikke kjent som hageplante i Norden, men forvilling fra en nærliggende kirkegård har vært antydet. Mer sannsynlig er innførsel med grasfrø på slutten av 1800-tallet, på samme vis som for parkfrytle Luzula forsteri som også har eneste (stabile) norske forekomst i samme hagen. Valberg var også ballastplass, men hverken fagerfiol eller parkfrytle er noen opplagte planter i ballastjord. Populasjonen ved Valberg er stor og godt etablert, men det er ingenting som tyder på at denne arten kommer til å spre seg ytterligere i norsk natur.

Arten er en flerårig urt med frøreproduksjon og med vegetativ vekst med korte utløpere. Det er usikkert hvordan arten er kommet inn, kanskje som prydplante eller med grasfrø. Arten stammer fra Vest- og Sørvest-Europa og Nord-Afrika. Arten er etablert i en park med skogpreg, men forventes ikke å ekspandere videre. Den hybridiserer med lodnefiol V. hirta (VU, Norsk rødliste 2010) og marsfiol V. odorata (fremmedart), men introgresjon er foreløpig ikke påvist.

Først observert i Norge
Te Kragerø: Valberg - 1890
Første observerte etablering i Norge
Te Kragerø: Valberg - 1890
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Sør- og Sørvest-Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1890 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Telemark

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Fagerfiol Viola suavis er kjent fra én lokalitet i Norge og Norden: Te Kragerø: Valberg, der den vokser i hagen til og skogen omkring en gammel villa. Her ble arten først registrert i 1890 av A. Landmark (iflg. Marcussen &amp; Nordal 1997), men feilbestemt. Dermed ble den først rapportert ved et funn i 1967. Bakgrunnen for forekomsten er uklar. Arten er ikke kjent som hageplante i Norden, men forvilling fra en nærliggende kirkegård har vært antydet. Mer sannsynlig er innførsel med grasfrø på slutten av 1800-tallet, på samme vis som for parkfrytle Luzula forsteri som også har eneste (stabile) norske forekomst i samme hagen. Valberg var også ballastplass, men hverken fagerfiol eller parkfrytle er noen opplagte planter i ballastjord. Populasjonen ved Valberg er stor og godt etablert, men det er ingenting som tyder på at denne arten kommer til å spre seg ytterligere i norsk natur.

Naturtyper
  • park

  • uregulert bebyggelse

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år