NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Viola odoratamarsfiol

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 20000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Marsfiol er pr. i dag kjent med 221 forekomster (mørketall 3) i 10 fylker nord til ST, hver forekomst med anslagsvis 30 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 20.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er for låg sett ut fra artens dokumenterte økning de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • Lågurtskog.

Økologisk effekt

h Introgresjon

  • Dokumentert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Marsfiol Viola odorata er en flerårig urt (staude) med overjordsrenninger og meget effektiv vegetativ formering. Den formerer seg også seksuelt med frø. Den har lang historie i Norge, muligens tilbake til middelalderen, uten at noen av dagens forekomster i norsk natur mistenkes å ha røtter så langt tilbake. Den er i lange tider blitt dyrket som prydplante og for duftens skyld. Den er fremdeles en del av det norske hagesortimentet; den er handelsvare med herdighet 7 og markedsføres som egnet for bunndekke og i fjellhager. Marsfiol er funnet i en rekke typer voksesteder i åpent lende eller i halvskygge: skogkanter og kantkratt, blandingsskog, edelløvskog, kalkfuruskog og baserike knauser og enger, men vel så ofte på skrotemark, fortauskanter, veikanter, gressmark i og nær hager eller forvillet i gamle grøntanlegg. Fra den først ble funnet i 1829 i Vf Larvik har antallet kjente forekomster økt sakte, inntil ca. 1960. De siste 50 årene har antall kjente forekomster økt betydelig, noe som kan skyldes en kombinasjon av økt fokusering på planter forvillet fra dyrkning og en reell spredning. Marsfiol er funnet i kyst- og lavlandsstrøk fra Østfold til Hordaland (samt en angivelse fra MR Kristiansund 1870), og har sin nordligste kjente forekomst i ST Rissa. Den er varmekjær, og trass i sin høye herdighet (H7) vil den neppe etablere seg ut over boreonemoral sone, evt. på de klimatisk gunstigste stedene i sørboreal. Marsfiol hybridiserer introgressivt med de stedegne artene bakkefiol Viola collina og lodnefiol Viola hirta (Marcussen & Karlsson 2010), den siste arten rødlistet (VU, rødliste 2010). Den vurderes ellers å ha liten effekt på hjemlige arter og naturtyper.

Først observert i Norge
Se Fægri & Danielsen (1996). - -1800
Første observerte etablering i Norge
Vf Larvik: Herregårdshaven - 1829
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Vest- og Sør-Europa og Nordvest-Afrika.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1829 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    34 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    51 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    80 - Mørketall: 3

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    157 - Mørketall: 3

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    221 - Mørketall: 3

  9. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    175 - Mørketall: 4
    Forekomstareal
    80000
    Utbredelsesområde
    464 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Som pryd- og nytteplante har marsfiol Viola odorata en lang historie i Norge, muligens tilbake til middelalderen. Siden den ble først belagt i 1829 fra Vf Larvik, har antall kjente forekomster økt først langsomt med noen få lokaliteter pr. 20-årsperiode. Siden 1980 har det vært en markert økning i innsamlingene, med over 140 nyregistrerte forekomster. Det kan skyldes økt oppmerksomhet på planter som er forvillet fra dyrkning, men også reell spredning fra dyrkning. Pr. idag er arten nokså vanlig i Oslofjordområdet og langs kysten til og med Vest-Agder. Den er noen få funn fra Vestlandet og ett fra Sør-Trøndelag (ST Rissa: Reinskloster). Marsfiol kan forventes å spre seg ytterligere i fremtiden, men vil neppe nå særlig ut over boreonemoral sone, evt. de klimatisk beste områdene i sørboreal sone.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Markussen, T. & Karlsson, T. 2010. Violaceae Flora nordica 6: 12-52
    • Marcussen, T. 2006. Alloozymic variation in the widespread and cultivated Viola odorata in western Eurasia Botanical Journal of the Linnaean Society 151: 563-572
    • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. – Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 pp.
Naturtyper
  • Skrotemark

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • lågurtkalkskog

  • lågurt- kulturmarkskant

  • kulturmarkskalkkant

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

Marsfiol er funnet i en rekke typer åpne eller halvskyggete voksesteder: skogkanter og kantkratt, blandingsskog, edelløvskog, kalkfuruskog og baserike knauser og enger, men er vel så vanlig på skrotemark, fortauskanter og veikanter, i gressmark i og nær hager, eller som forvillet i gamle grøntanlegg.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år