NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Euphorbia esulaveivortemelk

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 20000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Veivortemjølk er pr. i dag kjent med 221 forekomster (mørketall 3) i 11 fylker, hver forekomst med anslagsvis 30 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 20.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med dokumentert jamn (men svak) økning de siste 50 år.

Kriteriedokumentasjon

Veivortemjølk Euphorbia esula stammer fra Sør- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Arten synes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, med de første funnene omtrent samtidig i Bu Kongsberg 1842 og Vf Nøtterøy: "Wallø" eller "Valø" (ifølge herbarie-etikettene ikke å forveksle med Vallø i Tønsberg). Bakgrunnen for funnene er uklar, men de kan være en del av denne fremmedartens generelle ekspansjon nordover fra sine opprinnelsesområde i Sør- og Sørøst-Europa. Den kan ha kommet inn med ulike transporter, grasfrø etc., men den er ingen utpreget ballastplante. Den har siden hatt en jamn ekspansjon med ca. 20 % økning i antall forekomster pr. tiår fram til i dag. Den fyller nå det potensielle norske utbredelsesområdet - nord til Mjøsområdet og de varmere delene av Gudbrandsdalen, kyststrøkene til Vest-Agder, og indre Sogn - men fortsatt med rom for fortetning.

To raser er angitt - subsp. esula og subsp. tommasiniana - men mye av det norske materialet faller morfologisk mellom disse rasene og har vært kalt subsp. pseudovirgata. Den norske variasjonen er ikke analysert morfologisk.

Arten er en flerårig urt på 0,5-1,5 m. Den har noe klonal vekst med utløpere, men hovedsakelig frøreproduksjon. Frøene spres bare i nærområdet hvis de ikke fraktes med dyr, folk eller transportmidler. Den har vært i jamn, langsom ekspansjon i 150 år og har nådd sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde, men fortsatt med noe rom for fortetning.

Først observert i Norge
Bu Kongsberg: Kongsberg og Vf Tønsberg: Vallø - 1842
Første observerte etablering i Norge
Bu Kongsberg: Kongsberg og Vf Tønsberg: Vallø - 1842
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Sør- og Sørøst-Europa, Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1842 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Vestfold
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    38 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    63 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Troms
    Antall forekomster
    105 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    138 - Mørketall: 3

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    187 - Mørketall: 3

  8. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    135 - Mørketall: 5
    Forekomstareal
    100000
    Utbredelsesområde
    356 - Mørketall: 3

  9. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    221 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Veivortemjølk Euphorbia esula synes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, med de første funnene omtrent samtidig i Bu Kongsberg 1842 og Vf Nøtterøy: "Wallø" eller "Valø" (ifølge herbarie-etikettene ikke å forveksle med Vallø i Tønsberg). Bakgrunnen for funnene er uklar, men de kan være en del av denne fremmedartens generelle ekspansjon nordover fra sine opprinnelsesområde i Sør- og Sørøst-Europa. Den kan dermed ha kommet inn med ulike transporter, grasfrø etc., men den er ingen utpreget ballastplante. Den har siden hatt en jamn ekspansjon med ca. 20% økning i antall forekomster pr. tiår fram til i dag. Den fyller nå det potensielle norske utbredelsesområdet - nord til Mjøsområdet og de varmere delene av Gudbrandsdalen, kyststrøkene til Vest-Agder, og indre Sogn - men fortsatt med rom for fortetning.

To raser er angitt - subsp. esula og subsp. tommasiniana - men mye av det norske materialet faller morfologisk mellom disse rasene og har vært kalt subsp. pseudovirgata. Den norske variasjonen er ikke analysert morfologisk.

Naturtyper
  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år