NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Salix ×smithiananamdalspil

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 2800
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Namdalspil er pr. i dag kjent med 140 forekomster (mørketall 2) i 16 fylker (alle til og med No), hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 2800 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med arten dokumenterte økning.

Kriteriedokumentasjon

Namdalspil Salix xsmithiana er trolig en hagehybrid-art mellom selje S. caprea subsp. caprea og korgpil S. viminalis. Den er en av de aller mest utbredte hagebuskene i kyststrøk fra Agder til Lofoten fordi den tåler vind og saltsprøyt. Den blir stygg, men overlever. Den er også brukt i stort omfang til leplantninger. Hybridarten er trolig steril, men i de forblåste strøkene der den oftest benyttes, rives ofte kvister av. Disse rotslår meget lett. Arten synes å være i nokså rask spredning, også i områder der den ikke plantes like ofte (f.eks. Østlandet). Den er nå kjent fra alle fylker til og med Nordland og er vanlig å se i alle ytre kyststrøk fra Vestlandet til Lofoten, ofte som en av de få buskene som kan overleve på vindslitte holmer. Det er ikke kjent noen negative effekter.

Først observert i Norge
Vf Larvik: Larvik - 1829
Første observerte etablering i Norge
Vf Larvik: Larvik - 1829
Naturlig opprinnelse

Trolig en hagehybrid-art mellom de to eurasiatiske artene selje Salix caprea (subsp. caprea) og korgpil S. viminalis.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, men produserer ikke levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1829 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Hordaland
    • Nordland
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    19 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    33 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    121 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    140 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Namdalspil Salix xsmithiana er trolig en hagehybridart mellom selje S. caprea subsp. caprea og korgpil S. viminalis. Den er en av de aller mest utbredte hagebuskene i kyststrøk fra Agder til Lofoten fordi den tåler vind og saltsprøyt. Den blir stygg, men overlever. Den er også brukt i stort omfang til leplantninger. Hybridarten er trolig steril, men i de forblåste strøkene der den oftest benyttes, så rives ofte kvister av. Disse rotslår meget lett. Arten synes å være i nokså rask spredning, også i områder der den ikke plantes like ofte (f.eks. Østlandet). Den er nå kjent fra alle fylker til og med Nordland og er vanlig å se i alle ytre kyststrøk fra Vestlandet til Lofoten, ofte som en av de få buskene som kan overleve på vindslitte holmer.

Naturtyper
  • Boreal hei

  • Kulturmarkseng

  • Skrotemark

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • brun dyne

  • Kystlynghei

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig