NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Populus balsamiferabalsampoppel

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 23000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Balsampoppel er pr. i dag kjent med 146 forekomster (mørketall 8) i alle fylker unntatt MR, hver forekomst med minimum 20 individer (ramets) i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 23.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning. Den høge prosentfortetningen henger sammen med nokså lågt utgangstall i 1961 (20 forekomster), men også om man ser på fortetningen bare i siste tiår, er den formidabel: 90%.

c Naturtypekolonisering

  • Flommark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Balsampoppel Populus balsamifera er et stort tre fra Nord-Amerika (tvers over kontinentet) og nylig også påvist et par steder i Nordøst-Asia. Det har frøformering der det kommer fra, og frøformering er nå registrert i norsk natur, i alle fall i Trøndelag (E. Fremstad, pers. observ.), men forventes ikke å få stor betydning for artens videre utbredelse. Den har effektiv klonal vekst med rotskudd. Arten er innført som prydtre. Det er gammelt i norske hager og parker, men lite registrert som forvillet inntil de siste 50 årene. Siden 1960 har antallet rapporter økt radikalt, med 345 % pr. tiår, og arten er nå registrert i alle fylker unntatt Møre og Romsdal. Den er hardfør nesten opp til skoggrensa og nesten nord til arktisgrensa, med forvilling begge steder. Nesten all forvilling synes skje med utkast eller utvoksning fra hager og beplantninger. Arten kan danne omfattende kloner som fortrenger og skygger ut alle andre planter, og den er nesten umulig å utrydde der den har etablert seg (R. Elven, pers. observ.). Fortsatt fortetning kan forventes.

Arten forekommer i tre navngitte kultivarer - cv. 'Hortensis' ekte balsampoppel, cv. 'Elongata' trønderpoppel og cv. 'Gileadensis' ontariopoppel - ingen av dem identisk med den amerikanske villplanten. Alle tre har ekstensiv klondannelse med rotskudd, men den mest alvorlige er kanskje cv. 'Elongata' fordi den er den absolutt mest hardføre.

Først observert i Norge
AA Arendal: Tromøy, "som Ukrudt i Have" - 1875
Første observerte etablering i Norge
Ak Bærum: Bjerke - 1886
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt i Nord-Amerika (trans-amerikansk). Norsk materiale hører hovedsakelig eller enerådende til kultivarer noe forskjellige fra amerikanske villplanter.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1875 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 5

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    20 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    77 - Mørketall: 5

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    146 - Mørketall: 8

  8. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    138 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    280000
    Utbredelsesområde
    396 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Balsampoppel Populus balsamifera er innført som prydtre. Det er gammelt i norske hager, men lite registrert som forvillet inntil de siste 50 årene. Siden 1960 har antallet rapporter økt radikalt, med 345% pr. tiår, og arten er nå registrert i alle fylker unntatt Møre og Romsdal. Den er hardfør nesten opp til skoggrensa og nesten nord til arktisgrensa, med forvilling begge steder. All forvilling synes skje med utkast eller utvoksning fra hager og beplantninger; ingen frøreproduksjon er registrert i norsk natur det vi vet. Arten kan danne omfattende kloner som fortrenger og skygger ut nesten alle andre planter, og den er nesten umulig å utrydde der den har etablert seg. Fortsatt fortetning kan forventes.

Arten forekommer i tre navngitte kultivarer - cv. 'Hortensis' ekte balsampoppel, cv. 'Elongata' trønderpoppel og cv. 'Gileadensis' ontariopoppel - ingen av dem identisk med den amerikanske villplanten. Alle tre har ekstensiv klondannelse med rotskudd, men den mest alvorlige er kanskje cv. 'Elongata' fordi den er den absolutt mest hardføre.

Naturtyper
  • Konstruert fastmark

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • setertun

  • vegkant

  • jernbane

  • Massedeponier

  • øvre leirflomskog

  • øvre sandflomskog

  • åpen leirflommark

  • åpen sand-sedimentasjonsflommark

  • Fastmarksskogsmark

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år