NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Veronica persicaorientveronika

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 265000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Orientveronika er pr. i dag kjent med ca. 132 forekomster (mørketall 10) i 14 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 265.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 8,29
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: Lineær kurve basert på observasjonsfeil. Modellen basert på prosess-støy gir litt høgere verdi - 9,19 km/år - men innen samme kategori.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens dokumenterte økning de siste 50 årene.

Kriteriedokumentasjon

Orientveronika Veronica persica er ettårig, med spinkle, krypende skudd. Den formeres med frø. Den kommer fra Sørvest-Asia. Det første funnet ble gjort i 1873 i Oslo, der den kom inn med ballast. Senere kan den ha fulgt med andre importvarer, bl.a. gartnerivarer, korn og frøblandinger. Orientveronika er funnet på ballastplasser og ved møller, som ugress i planteskoler og gartnerier og i de senere tiårene i nysådde plener, som ugress i bed, gressmark og hekker i og utenfor hager, i veikanter og grøfter, på avfallsplasser og annen skrotemark, og spesielt som et vanlig ugras i både korn-, grønnsak- og bæråkrer. Den kommer sannsynligvis inn som forurensning i frøblandinger. Fra det første funnet til ca. 1960 økte den gradvis; deretter er den blitt registrert med 65-70 nyfunn pr. 20-årsperiode, dvs. med 3-4 nye lokaliteter pr. år. Fra etableringen ved Oslofjorden har den spredt seg litt innover på Østlandet og sørover langs kysten til Agder-fylkene. På Vestlandet dukker den nå og da opp i fjordområdene. Nord for Sogn og Fjordane er arten temmelig sjelden, men den er blitt funnet nord til Troms. Som ettårig art kan en forvente at populasjonene til orientveronika varierer fra år til år. Den kan også gå ut, som trolig er tilfellet i Møre og Romsdal (ett funn i 1941). Det er uvisst hvor mange populasjoner som finnes i dag, og størrelsen på disse er ikke kjent, men erfaringsmessig er den ganske vanlig og permanent i åkrer og på skrotemark på Østlandet og Sørlandet, men kanskje ikke ellers. Populasjonene til ettårige arter kan variere mye fra år til år, men en kan også regne med et visst mørketall. Det er å forvente at arten fortsatt vil øke i areal, bl.a. på indre Østlandet, og i fortetning. Den gjør ikke og vil aldri gjøre noen økologisk skade.

Først observert i Norge
Os Oslo: Tøyen - 1873
Første observerte etablering i Norge
Os Oslo - 1873-1874
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Sørvest-Asia

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1873 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    25 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    39 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    71 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    80 - Mørketall: 5

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    66 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Etter første funn i 1873 i Oslo økte antall funn av orientveronika Veronica persica jevnt inntil 1960; dernest er den registrert på 65-70 nye lokaliteter pr. 20-årsperiode, dvs. 3-4 nyfunn pr. år. Fra etableringen rundt Oslofjorden har den etter hvert spredt seg litt oppover Østlandet og nedover kysten til Vestlandet. Her går den også inn i fjordområdene. Arten er temmelig sjelden nord for Sogn og Fjordane, men er funnet nord til Tromsø. Arten er ettårig, og det er uvisst hvor mange lokaliteter den har i dag. Erfaringsmessig er den ganske vanlig og permanent i åkrer og på skrotemark på Østlandet og Sørlandet, men kanskje ikke ellers. Populasjonene til ettårige arter kan variere mye fra år til år, men en kan også regne med et visst mørketall. Det er å forvente at arten fortsatt vil øke i areal, bl.a. på indre Østlandet, og i fortetning.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

Orientveronika er alltid funnet på sterkt kulturpåvirkede eller kulturbetingete voksesteder: som ugress i bed, plener, gressmark og hekker i og utenfor hager, i åkerkanter, ved veksthus, i veikanter og grøfter, på avfallsplasser og annen skrotemark.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med planter

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med masse

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
  • Utilsiktet introduksjon - Med importert produksjonsmateriell

    (Pågående)