NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Veronica peregrina peregrinagartnerveronika

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4b,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 14000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Gartnerveronika er pr. i dag kjent med 14 forekomster (mørketall 2) i 4 fylker, hver forekomst med anslagsvis 500 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 14.000 individer. Storparten av disse individene finnes i én eneste stor populasjon, som ugras i Botanisk hage på Tøyen i Oslo.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

Kriteriedokumentasjon

Gartnerveronika Veronica peregrina subsp. peregrina er en ettårig urt fra Nord- og Sør-Amerika. Den har effektiv frøreproduksjon. Frøene spres trolig med tråkk og transporter. Arten kom først inn med ballast i Øf Fredrikstad: Øra 1879. Den ble alt i 1890 påpekt som et ugras i Ak Oslo: Tøyen, Botanisk hage, der den har vært et stabilt ugras i all tid senere (sist sett i mengder sommeren 2011). Hvordan den er kommet til Botanisk hage - som dyrket eller som blindpassasjer - er uvisst. I nesten 75 år var dette eneste forekomst i Norge, inntil arten ble funnet i Ro Stavanger: Madlalia i 1964. I 1989 ble den funnet ved NLH i Ak Ås, og fra 1997 er den funnet ved en rekke landbruksskoler, planteskoler og gartnerier i Vestfold og Hedmark, trolig kommet med importert produksjonsmateriale og planter fra utlandet. Dette kan tolkes på to måter: enten at arten brukte over 100 år (dvs. 100 generasjoner) på å tilpasse seg norsk lys og klima, eller at vi de siste tiårene har fått inn klimatisk bedre tilpasset materiale fra utlandet. Den siste hypotesen er kanskje den mest trolige; arten er hardfør og går som spontan nesten nord til Hudson Bay i arktisk Canada. Arten er i tydelig spredning det siste tiåret. Den er under etablering en rekke steder i Norge g har en rekke reproduserende populasjoner i Norge pr. i dag, men det er lite sannsynlig at den kan ha noen negativ påvirkning på norsk natur. Den er utelukkende knyttet til skrotemark i vid betydning.

Først observert i Norge
Øf Fredrikstad: Øra (ballast) - 1879
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Tøyen, Botanisk hage - 1891
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Amerika Sør og Mellom

Nord-, Mellom- og Sør-Amerika.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1879 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Rogaland
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Rogaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Rogaland
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Gartnerveronika Veronica peregrina subsp. peregrina kom først inn med ballast i Øf Fredrikstad: Øra 1879. Den ble alt i 1890 påpekt som et ugras i Ak Oslo: Tøyen, Botanisk hage, der den har vært et stabilt ugras i all tid senere (sist sett i mengder sommeren 2011). Hvordan den er kommet til Botanisk hage - som dyrket eller som blindpassasjer - er uvisst. I nesten 75 år var dette eneste forekomst i Norge, inntil arten ble funnet i Ro Stavanger: Madlalia i 1964. I 1989 ble den funnet ved NLH i Ak Ås, og fra 1997 er den funnet ved en rekke landbruksskoler, planteskoler og gartnerier i Vestfold og Hedmark. Dette kan tolkes på to måter: enten at arten brukte over 100 år (dvs. 100 generasjoner) på å tilpasse seg norsk lys og klima, eller at vi de siste tiårene har fått inn klimatisk bedre tilpasset materiale fra utlandet. Den siste hypotesen er kanskje den mest trolige; arten er hardfør og går som spontan nesten nord til Hudson Bay i arktisk Canada. Arten er i tydelig spredning det siste tiåret og har en rekke reproduserende populasjoner i Norge pr. i dag.

Naturtyper
  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med planter

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med importert produksjonsmateriell

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år