NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Veronica hederifolia hederifoliaskroteveronika

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Skroteveronika er pr. i dag kjent med 5 forekomster (mørketall 2) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 100 individer.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Ingen
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Praktisk talt stabil funnfrekvens de siste 100-110 år.

c Naturtypekolonisering

  • Havstrandsamfunn, åker.

Kriteriedokumentasjon

Skroteveronika Veronica hederifolia subsp. hederifolia er en ettårig urt med nedliggende, opptil 30 cm lange skudd. Den formeres med frø. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Det eldste belegget er fra Op Ringebu i 1828-38, men J.E. Gunnerus' Flora norvegica (1776) rapporterer funn av arten fra ST Trondheim; den kan følgelig ha kommet til Norge før 1800. Skroteveronika vokser på mineraljord på steder som er preget av inngrep (åkrer, veikanter, skrotemark). Arten ble opplagt innført med ballast på 1800-tallet, men også med et gammelt funn i innlandet Op Ringebu som tyder på innførsel før ballastperioden. Senere kom den inn med importert korn til møller. Etter 1960 er det gjort noen få funn i hver 20-årsperiode, siden 2000 i Øf, Te, AA, VA og NT. Det antas at arten nå og da kommer til Norge med transport og varer. Denne konkurransesvake arten har ingen økologisk effekt i norsk natur.

Det mest påfallende ved artens norske historie er en serie forekomster på havstrand og strandnære voksesteder i Midt-Norge, langt fra alle kjente importplasser for både ballast og eksotiske ugras: No Brønnøy: Tautra 1911, ST Åfjord: Løvøya 1915, NT Nærøy: Otersøy 1958, ST Ørland (kanskje alt fra 1940-tallet): Beian 1962, 2006 og 2010, Storfosna 1963 og Ørland flystasjon 1974, og NT Vikna: Lauvøya 2009. Medlemmer av fremmedartgruppa for karplanter er uenige i tolkningen av disse: Fremstad ser dem som ugrasfunn, Elven som en kryptisk etablering på et svært usannsynlig sted for denne nesten mediterrane arten.

Først observert i Norge
ST Trondheim (Gunnerus) - 1760-1770
Første observerte etablering i Norge
Op Ringebu - 1828-1838
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Sørvest-Asia, i Europa spontan trolig nord til Sør-Skandinavia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1865 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1915
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1931 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Skroteveronika Veronica hederifolia subsp. hederifolia ble først innført med ballast på 1800-tallet, men også med et gammelt funn i innlandet Op Ringebu. Senere synes arten å ha kommet med trafikk og varer. Første observasjon var sannsynligvis i 1760-70-årene (ST Trondheim, Berg; Gunnerus 1776). Flere forekomster siden 1800-tallet kan ha vært kortlevde (f.eks. noen ballastforekomster), men arten har hatt varige populasjoner i alle fall i ST Ørland (trolig siden 1940-tallet). Det mest påfallende er en serie forekomster på havstrand og strandnære voksesteder i Midt-Norge, langt fra alle kjente importplasser for både ballast og eksotiske ugras: No Brønnøy: Tautra 1911, ST Åfjord: Løvøya 1915, NT Nærøy: Otersøy 1958, ST Ørland: Beian 1962, 2006 og 2010, Storfosna 1963 og Ørland flystasjon 1974, og NT Vikna: Lauvøya 2009.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fremstad, E. 2010. Bergfletteveronika Veronica hederifolia i Norge Blyttia 68: 47-52
Naturtyper
  • Skrotemark

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • fuktige grussubstrater

  • i mineraljord

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Driftvoll

Skroteveronika er en ettårig, konkurransesvak art som nesten utelukkende er funnet på frisk til fuktig mineraljord på steder som er preget av inngrep: åkerkanter, veikanter og grusganger, veigrøfter, tømmerlagringsplasser o.l. Flere ganger er den registrert på skjellsand/grus.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Kun historisk)
  • Utilsiktet introduksjon - Med planter

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år