NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Linaria repensstripetorskemunn

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 75000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Stripetorskemunn er pr. i dag kjent med 248 forekomster (mørketall 10) i 11 fylker, hver forekomst med minimum 30 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 75.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 3,49
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: lineær kurve. Estimatet er bygd på modell basert på observasjonsfeil. Modell basert på prosess-støy gir høgere verdi - 4,03 km/år - men i samme kategori (2).

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er altfor låg sett ut fra funndataene.

Økologisk effekt

h Introgresjon

  • Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Stripetorskemunn Linaria repens er en nokså kortlevd flerårig urt. Den har meget effektiv frøreproduksjon. Frøene spres med tråkk og med mange ulike transporter, særlig med bil og tog. Arten stammer fra Vest- og Mellom-Europa. Den kom inn bare eller hovedsakelig med ballast, i VA Mandal før 1850 og dermed trolig med ballastjord dumpet i sjøen. Tidlige funn ble gjort i en rekke kystbyer, men effektiv etablering synes å ha skjedd fire steder, i VA Mandal fra før 1850 med videre spredning over store deler av Vest-Agder, i Øf Fredrikstad fra 1880 med lokal spredning i Fredrikstad-Sarpsborg, i Øf Halden fra 1885 med lokal spredning i byen, og i Ak Oslo/Bærum: Lysakerelva fra 1903, men først med effektiv, eksplosiv spredning etter at arten etablerte seg i jernbanens grustak på Grefsen i Ak Oslo i 1940 og deretter ble spredt til jernbaneanlegg over større deler av Østlandet. Den absolutte hoveddelen av norsk forekomst i dag (nesten 250 registrerte forekomster, kanskje 10 ganger så mange) kan altså føres tilbake til et lite fåtall ballastinnførsler. Arten er nå blitt så vanlig i flere områder at den knapt samles, men fortsatt noteres (se Artskart). Innførsel til andre områder har vært mindre effektiv. Arten har dermed et stort, foreløpig urealisert potensiale både i økning i utbredelsesområde og spesielt i fortetning. Vi forventer at den vil øke omtrent like raskt i framtida som den har gjort til i dag.

Stripetorskemunn holder seg nesten utelukkende til skrotemark i vid betydning ("konstruert fastmark" i NiN-systemet). Den eneste negative innflytelsen arten har, til tross for at den forekommer i stor mengde, er introgresjon. Stripetorskemunn har omfattende og introgressiv hybridisering med den stedegne (eller i hvert fall arkeofyttiske) lintorskemunn Linaria vulgaris. Hybrider oppstår et stort antall steder der de to artene møtes, og morfologiske mellomformer mellom hybridene og lintroskemunn er vanlige. Hybrider er rapportert fra minst 21 ulike lokaliteter.

Først observert i Norge
VA Mandal: Mandal - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
VA Mandal: Mandal - 1820-1850
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Vest- og Mellom-Europa.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    19 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    31 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    84 - Mørketall: 5

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    128 - Mørketall: 10

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 30

  9. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart,redigert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    248 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    170000
    Utbredelsesområde
    456 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Stripetorskemunn Linaria repens stammer fra Vest- og Mellom-Europa. Den kom inn bare eller hovedsakelig med ballast, i VA Mandal før 1850 og dermed trolig med ballastjord dumpet i sjøen. Tidlige funn ble gjort i en rekke kystbyer, men effektiv etablering synes å ha skjedd fire steder, i VA Mandal fra før 1850 med videre spredning over store deler av Vest-Agder, i Øf Fredrikstad fra 1880 med lokal spredning i Fredrikstad-Sarpsborg, i Øf Halden fra 1885 med lokal spredning i byen, og i Ak Oslo/Bærum: Lysakerelva fra 1903, men først med effektiv, eksplosiv spredning etter at arten etablerte seg i jernbanens grustak på Grefsen i Ak Oslo i 1940 og deretter ble spredt til jernbaneanlegg over større deler av Østlandet. Arten er nå blitt så vanlig i flere områder at den knapt samles, men fortsatt noteres (se Artskart). Innførsel til andre områder har vært mindre effektiv. Arten har dermed et stort, foreløpig urealisert potensiale både i økning i utbredelsesområde og spesielt i fortetning. Vi forventer at den vil øke omtrent like raskt i framtida som den har gjort til i dag.

Naturtyper
  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • flyplass

  • havn

  • grustak

  • sandtak

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • åpen sand-sedimentasjonsflommark

  • åpen steinflommark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år