NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Mentha spicatagrønnmynte

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 540
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Grønnmynte er pr. i dag kjent med 12 forekomster (mørketall 3) i 6 fylker, hver forekomst med anslagsvis 15 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på ca. 540 individer (ramets).

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Kriteriedokumentasjon

Grønnmynte Mentha spicata er en krydderurt av uvisst opphav. Den var en meget sjelden plante i norsk natur fra første funn i 1860 i Te Kragerø: Valberg (stabil der i over 50 år, minst) fram til 1980. Etter 1980 er arten kommet mye mer i bruk, ikke minst i asiatisk og arabisk mat og drikke, og arten er blitt nokså hyppig å se på skroteplasser. Arten kan formere seg seksuelt (frø), men det er uvisst om den gjør det i Norge. De fleste forekomstene synes å skyldes utkast fra hager og gartnerier og dumping av matavfall på fyllplasser.

Arten er en langlevd flerårig urt med klonal vekst. Den frøreproduserer i Norge, men det er uvisst om dette skjer i forvillete forekomster; hoveddelen av formeringen skjer klonalt. Arten er innført som krydderplante, med et sterkt oppsving i senere tiår. Den er praktisk talt bare funnet på skrotemark i vid betydning og synes å ha meget begrenset evne til å trenge inn i mindre berørte naturtyper. Dens mengde og betydning i norsk natur avhenger nesten bare av innførsels- og bruksmønsteret.

Først observert i Norge
Te Kragerø: Valberg - 1860
Første observerte etablering i Norge
Te Kragerø: Valberg - 1860
Naturlig opprinnelse

Kulturplante, noe uvisst opphav.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1860 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Grønnmynte Mentha spicata er en krydderurt og var en meget sjelden plante i norsk natur fra første funn i 1860 i Te Kragerø: Valberg (stabil der i over 50 år, minst) fram til 1980. Etter 1980 er arten kommet mye mer i bruk, ikke minst i asiatisk og arabisk mat og drikke, og arten er blitt nokså hyppig å se på skroteplasser. Arten kan formere seg seksuelt (frø), men det er uvisst om den gjør det i Norge. De fleste forekomstene synes å skyldes utkast fra hager og gartnerier og dumping av matavfall på fyllplasser.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • deponi for organisk avfall

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • grustak

  • vegkant

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra gartneri

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år