Lamiastrum galeobdolon galeobdolonparkgulltvetann

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 12300
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Parkgulltvetann er pr. i dag kjent med 82 forekomster (mørketall 3) i 13 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på 12.300 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er for låg i forhold til kjent økning i antall forekomster.

c Naturtypekolonisering

  • Småbregne- og lågurtskoger og skogkanter, parker med lågurtpreg.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Parkgulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. galeobdolon er en flerårig urt som stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Arten har både frøformering og vegetativ formering med lange utløpere; den danner svære, tette bestander med 20-40 cm høge stengler. Frøene spres trolig nokså passivt, kanskje med dyr. Den er innført som prydplante i hager og parker, trolig i siste halvdel av 1800-tallet. Det første funnet som forvillet (og etablert) er fra Fagerlund i Vf Sandefjord i 1894, og alle videre funn fram til 1929 er fra kystfylkene og -kommunene sørpå: Øf Halden, Vf Sandefjord, AA Risør og VA Kristiansand. I 1929 ble arten funnet for første gang i innlandet, i Op "Toten, i et gartneri, rimeligvis forvildet". Arten har deretter økt jamt både i antall forekomster og i utbredelsesområde fram til i dag da den er kjent i de fleste fylker nord til og med Nord-Trøndelag (unntakene er Hedmark og Telemark). Det er fortsatt trolig rom for noe arealøkning (spesielt i Mjøsområdet og rundt Trondheimsfjordområdet) og stort rom for fortetning.

Parkgulltvetann inntar spesielt næringsrik skog av lågurt-typer, men også småbregne- og høgstaudeskog. Den kan ta over dominansen i feltsjiktet og trenger dermed ut stedegne arter, men den er ikke så utbredt at dette skjer i betydelig grad. Den er en nær slektning av den meget sjeldne, direkte truete rødlistete skoggulltvetann subsp. montanum, har forekomster nær alle de få gjenværende forekomstene av skoggulltvetann, og kan være en risiko for genetisk forurensning gjennom introgresjon.

Først observert i Norge
Vf Sandefjord: Fagerlund ("forvildet") - 1894
Første observerte etablering i Norge
Vf Sandefjord: Fagerlund - 1894
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Kaukasus.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1894 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    31 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    53 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    82 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Parkgulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. galeobdolon stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Den er innført som prydplante i hager og parker. Det første funnet som forvillet (og etablert) er fra Fagerlund i Vf Sandefjord i 1894, og alle videre funn fram til 1929 er fra kystfylkene og -kommunene sørpå: Øf Halden, Vf Sandefjord, AA Risør og VA Kristiansand. I 1929 ble arten funnet for første gang i innlandet, i Op "Toten, i et gartneri, rimeligvis forvildet". Arten har deretter økt jamt både i antall forekomster og i utbredelsesområde fram til i dag da den er kjent i de fleste fylker nord til og med Nord-Trøndelag (unntakene er Hedmark og Telemark). Det er fortsatt trolig rom for noe arealøkning (spesielt i Mjøsområdet og rundt Trondheimsfjordområdet) og stort rom for fortetning.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • lågurt-lyngkalkskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • lågurt-lyngkalkfuktskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • svak lågurtskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • lågurtskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • lågurtkalkskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • småbregnefuktskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig