NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Geranium pyrenaicumaskerstorkenebb

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 7000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Askerstorkenebb er pr. i dag kjent med 52 forekomster (mørketall 5) i 10 fylker, hver forekomst med anslagsvis 30 individer som minimum snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 7800 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med dokumentert og pågående fortetning de siste 50 år.

Kriteriedokumentasjon

Askerstorkenebb Geranium pyrenaicum ble først funnet på gården Sem i Ak Asker i 1882. Innførselsmåten er ikke kjent, men grasfrø er en mulighet. Sem var eneste sikkert kjente lokalitet inntil et funn på en ballastplass i Ho Bergen i 1913. Fra 1910-tallet begynte arten å spre seg jamt og trutt, med stadig nye forekomster i nye kommuner og fylker. Dagens hovedmønster geografisk var etablert i 1940, men med stor og stadig pågående fortetning. Arten fyller nå sitt antatt potensielle utbredelsesområde på nedre Østlandet (inkludert innlandet i Telemark) og langs kysten til Rogaland, og dessuten i indre Sogn.

Arten er toårig og kommer oppriennlig fra fjellstrøk i Sør-Europa og Vest-Asia. Den har effektiv frøreproduksjon. Frøene slynges ut av fruktene, men bare over korte distanser (0,5-1 m). Sekundærspredning skjer trolig med grasfôr (slåtteenger), jord, gartnerivarer og transportmidler. Arten kan ha kommet inn på flere vis - med grasfrø, ballastjord og gartnerivarer - og er veletablert en lang rekke steder i låglandet. Den ekspanderer fortsatt, men opptrer ikke i slike mengder at den fortrenger andre arter i noen betydelig grad. Den har heller ingen annen kjent negativ økologisk effekt.

Først observert i Norge
Ak Asker: Sem - 1882
Første observerte etablering i Norge
Ak Asker: Sem - 1882
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Fjellstrøk i Sør-Europa og Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1882 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Hordaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    18 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    26 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    43 - Mørketall: 5

  7. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    77 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    75000
    Utbredelsesområde
    204 - Mørketall: 1,5

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Askerstorkenebb Geranium pyrenaicum ble først funnet på gården Sem i Ak Asker i 1882. Innførselsmåten er ikke kjent, men grasfrø er en mulighet. Sem var eneste sikkert kjente lokalitet inntil et funn på en ballastplass i Ho Bergen i 1913. Fra 1910-tallet begynte arten å spre seg jamt og trutt, med stadig nye forekomster i nye kommuner og fylker. Dagens hovedmønster geografisk var etablert i 1940, men med stor og stadig pågående fortetning. Arten fyller nå sitt antatt potensielle utbredelsesområde på nedre Østlandet (inkludert innlandet i Telemark) og langs kysten til Rogaland, og dessuten i indre Sogn.

Naturtyper
  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • intermediær knaus

  • kalkknaus

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år