NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Vinca minorgravmyrt

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 33000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Gravmyrt er pr. i dag kjent med 222 forekomster (mørketall 5) i 13 fylker nord til ST, hver forekomst med minimum 30 individer (ramets) i snitt. Dette gir et minimumsestimat på litt over 33000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er for låg sett ut fra den dokumenterte økningen de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • Flere naturtyper, både på åpen grunnlendt mark (kalkrik så vel som kalkfattig) og i glissen skog. Flere observasjoner rundt kirkegårder, f.eks. Hisøya kirke (AA Arendal) og på Langøya (Te Kragerø) rundt den gamle historiske gravplassen.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Dokumentert i Norge
  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

Kriteriedokumentasjon

Gravmyrt Vinca minor er en flerårig teppedannende urt med krypende, rotslående stengler. Den blomstrer rikelig, men setter ikke frø i Norge, trolig fordi bare én genetisk type er til stede. Arten kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet. Gravmyrt kom til Norge som prydplante allerede under middelalderen. Første herbariebelegg med dokumentert etablering i naturen er imidlertid fra Ak Oslo: Bygdøy 1886. Arten er populær som bunnplante i mange hageanlegg og trenger ikke stell. Fra gammelt av er den blitt plantet på kirkegårder, og flere av dokumentasjonene på gravmyrt i naturen stammer fra nærområdet til kirkegårder. De første beleggene kommer fra Ak Oslo og Agder. I dag finner vi den i alle kystfylker til og med Sør-Trøndelag og fra et enkeltfunn i Oppland (trolig oversett i innlandet). Spredningen ut i naturen må regnes som sterkest i Oslofjordområdet og Agderfylkene. Gravmyrt er en robust plante som klarer vårt klima meget godt og ytterligere fortetning kan forventes, selv om det potensielle utbredelseområde (polygon) er i ferd med å bli nådd.

Gravmyrt har spredd seg ut i ulike typer av habitater, som løvskog, kantkratt, kalkfuruskog, veikanter og åpen grunnlendt mark - både på kalkrik og kalkfattig grunn. Gravmyrt er påvist på flere lokaliteter med den prioriterte naturtypen åpen grunnlendt kalkmark. Arten vokser på én av de fem lokalitetene vi har i Norge for hvitmure Drymocallis rupestris (Ak Nesodden) og er, på grunn av sin ekspansive vekst, en direkte trussel mot denne arten. Gravmyrt er en robust plante som klarer vårt klima meget godt og spredningen kan forventes å øke. Den må regnes som en art som har potensial for å konkurrere ut stedegne arter i våre sørlige fylker.

Arten er meget ekspansiv og fortrenger alle andre lågvokste planter der den etablerer seg som et monotont teppe. Den går inn i naturtyper med høg andel av sårbare og truete arter og fortrenger opplagt slike, liksåvel som mer vanlige arter. Den er en direkte trussel på en av de fem kjente norske lokalitetene for den truete arten kvitmure Drymocallis rupestris.

Arten er meget ekspansiv og fortrenger alle andre lågvokste planter der den etablerer seg som et monotont teppe. Den går inn i naturtyper med høg andel av sårbare og truete arter og fortrenger opplagt slike, liksåvel som mer vanlige arter. Den er en direkte trussel mot en av de ytterst få norske forekomstene av kvitmure Drymocallis rupestris.

Arten er meget ekspansiv og fortrenger alle andre lågvokste planter der den etablerer seg som et monotont teppe. Den går inn i naturtyper med høg andel av sårbare og truete arter og fortrenger opplagt slike, liksåvel som mer vanlige arter. Den er en direkte trussel mot en av de ytterst få norske forekomstene av kvitmure Drymocallis rupestris.

Arten er meget ekspansiv og fortrenger alle andre lågvokste planter der den etablerer seg som et monotont teppe. Den går inn i naturtyper med høg andel av sårbare og truete arter og fortrenger opplagt slike, liksåvel som mer vanlige arter. Den er en direkte trussel mot en av de ytterst få norske forekomstene av kvitmure Drymocallis rupestris.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Bygdøy, "forvillet" - 1886
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Bygdøy, "forvillet" - 1886
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet

http://www.in.gov/dnr/files/Periwinkle.pdf faktaark etter risikovurdering av IPSAWG

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, men produserer ikke levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1886 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    79 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    138 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    222 - Mørketall: 5

  8. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    308 - Mørketall: 4
    Forekomstareal
    120000
    Utbredelsesområde
    952 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Gravmyrt Vinca minor har i hovedsak spredd seg ut i naturen fra private hageanlegg og fra kirkegårder/grøntanlegg. De første funnene ble gjort i Ak Oslo: Bygdøy 1886 og VA Kristiansand: Oddernes 1888, og siden har både spredningen og fortetningen vært jamn og akselererende. Spredningen er størst i kystnære strøk og i våre sørlige fylker. Gravmyrt har ikke frøformering i Norge (trolig av genetiske årsaker), men danner store og helt kompakte tepper vegetativt. Det er en robust plante som klarer vårt klima meget godt og ytterligere fortetning kan forventes, men den potensielle utbredelseområde (polygon) er i ferd med å bli nådd. Den sprer seg ut i ulike habitater som løvskog, kantkratt, veikanter, åpen grunnlendt mark - både på kalkrik og kalkfattig grunn.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

http://www.in.gov/dnr/files/Periwinkle.pdf

Referanser

  1. URI

    • Plants Profile: Vinca minor. USDA
Naturtyper
  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • lavskog

  • grunnlendt kalkmark

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år