NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Trifolium spadiceumbrunkløver

Ikke svartelistet

Ingen kjent risiko   NK:1,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Kriteriedokumentasjon

Brunkløver Tifolium spadiceum er en toårig urt med opprette stengler. Den formeres med frø. Den kommer fra Mellom- og Øst-Europa med Kaukasus. De første funnene er fra 1860. De norske forekomstene skyldes innførsel med frøblandinger for eng (produksjonsvarer), evt. også andre handelsvarer. Arten er for det meste funnet i gammeleng eller kunsteng, dessuten i beitemark, ved vei og jernbane, på både fuktig og tørr mark. Mellom 1920 og 1980 er brunkløver funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. De fleste funnene er fra østlandsfylkene (Østfold - Telemark), mest i lavlandet , men også oppover dalene. Der er få, spredte funn i Rogaland og Hordaland, i Sør- og Nord-Trøndelag, samt Finnmark. Ingen populasjoner er dokumentert som langlevde, og arten kan ha vært avhengig av hyppig innførsel. Vi vurderer den i dag som ikke etablert i Norge. Brunkløver vurderes å ha liten effekt på hjemlige arter og naturtyper.

Brunkløver har ikke stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon). Den ekspanderer heller ikke, fortrenger ikke andre arter, fører ikke til tilstandsendring i naturtyper, og er ikke kjent å overføre gener (introgresjon) eller parasitter/sykdommer til stedegne arter. Det er ikke forventet noen endring i disse parametrene de neste 50 år. Den reknes derfor ikke å utgjøre noen risiko i norsk natur og prioriteres ikke for realitetsvurdering.

Først observert i Norge
Ak Skedsmo: Lillestrøm; Op Lillehammer - 1860
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1860 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 3

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Hordaland
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    20 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oppland
    • Telemark
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

De eldste daterte beleggene av brunkløver Trifolium spadiceum er fra 1860, fra tre områder: Ak Skedsmo, Os Oslo og Op Lillehammer. Mellom 1900 og 2000 er arten funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. Den hadde trolig en topp i perioden 1920-1980 og kan være for nedadgående. Brunkløver er funnet vesentlig i østlandsfylkene (Østfold - Telemark), mest i lavlandet, men også spredt opp i dalene. Det er gjort få, spredte funn i Rogaland og Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag samt Finnmark (her krigsspredt). Ingen populasjoner er dokumentert som langlevde, og arten kan ha vært avhengig av hyppig innførsel. Vi vurderer den i dag som ikke etablert i Norge.

Naturtyper
  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • Skrotemark

Brunkløver er funnet i ulike typer eng: gammel, nedlagt eng og kunsteng, i beitemark, på skrotemark ved veier (kanter og skråninger) og jernbane, både på tørr og fuktig mark.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med importert produksjonsmateriell

    (Pågående)