NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Melilotus altissimusstrandsteinkløver

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 5250
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

21 forekomster med et mørketall på 5 og minimum 50 individer pr. forekomst.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Kvalifisert anslag og PVA. PVA-analysen kan være misvisende for kortlevde og ustabile arter. Strandsteinkløver er en toårig art, og den virker ikke ustabil men godt etablert i landet. Vi vurderer derfor PVA-resultatet som pålitelig selv om denne arten er kortlevd.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag. PVAs negative my-verdi er nesten i samsvar med funnstatistikken (kanskje for låg), men er ikke i samsvar med det motsatte utviklingsforløpet for naturaliserte og mer tilfeldige forekomster.

c Naturtypekolonisering

  • Tangvoll, strandeng.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Strandsteinkløver Melilotus altissimus er en (oftest) toårig art som opprinnelig kommer fra Vest-, Mellom- og Sør-Europa. Arten reproduserer seksuelt med frø. Strandsteinkløver kom trolig inn med ballast ca. 1840, på den tida da ballastjord ble dumpet i sjøen utafor havnene. De første funnene er på øyer og nes ved innseilingen til byer. Arten har hatt en overraskende jamn funnfrekvens fra 1870-åra til i dag, men det er en stor endring i de naturtyper arten vokser i. Fram til 1920 er hoveddelen av funnene gjort på skrotemark med tilknytning til ballast. Bortfallet av ballast etter 1920 kompenseres ved en økning i vanlige ugrasforekomster og strandforekomster, og ved at arten holder seg svært lenge på mange gamle ballastplasser (ofte 50 år etter at ballast-tida var over). Etter 1980 er det også lite med ugrasfunn i det hele, inkludert slike på gamle ballastplasser, men nå er arten fast etablert som havstrandplante rundt Oslofjorden med tallrike populasjoner i Østfold, Akershus/Oslo og Vestfold, trolig også i Buskerud. De tidligere ganske tallrike forekomstene i Telemark og Agder var tilknyttet strandnære ballastplasser og er gradvis blitt borte. Arten synes å ha stabile forekomster i landet. Arten er i ekspansjon på havstrand, men foreløpig begrenset til Oslofjord-området og østre Skagerrak-kysten. Den fortrenger arter i tangvoll og strandeng, både vanlige og sjeldne/truete.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Sjursøya; Ak Asker: Brønnøya - 1840-1850
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Sjursøya; Ak Asker: Brønnøya - 1840-1850
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Vest-, Mellom- og Sør-Europa, kanskje nord til Sør-Skandinavia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1840 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    26 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    32 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    39 - Mørketall: 3

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 5

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Strandsteinkløver Melilotus altissimus kom trolig inn med ballast ca 1840, på den tida da ballastjord ble dumpet i sjøen utafor havnene. De første funnene er på øyer og nes ved innseilingen til byer. Arten har hatt en overraskende jamn funnfrekvens fra 1870-åra til i dag, men det er en stor endring i de naturtyper arten vokser i. Fram til 1920 er hoveddelen av funnene gjort på skrotemark med tilknytning til ballast. Bortfallet av ballast etter 1920 kompenseres ved en økning i vanlige ugrasforekomster og strandforekomster, og ved at arten holder seg svært lenge på mange gamle ballastplasser (ofte 50 år etter at ballast-tida var over). Etter 1980 er det også lite med ugrasfunn i det hele, inkludert slike på gamle ballastplasser, men nå er arten fast etablert som havstrandplante rundt Oslofjorden med tallrike populasjoner i Østfold, Akershus/Oslo og Vestfold, trolig også Buskerud. De tidligere ganske tallrike forekomstene i Telemark og Agder var tilknyttet strandnære ballastplasser og er gradvis blitt borte. Arten er i ekspansjon på havstrand, men foreløpig begrenset til Oslofjord-området og østre Skagerrak-kysten.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • vegkant

  • sand-, grus- og steintipp

  • høgurt-driftvoll

  • høgurt-fuktdriftvoll

  • lågurt-driftvoll

  • lågurt-fuktdriftvoll

  • øvre salteng

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år