Melilotus albushvitsteinkløver

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1000000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

58 forekomster og et mørketall på 15 med anslagsvis 50 individer pr. forekomst gir 43.500 individer. Vi angir dette som minimumsanslag basert på registrerte forekomster og mørketall. Anslaget er imidlertid altfor lavt. Bare på veisystemet rundt Oslo står arten nesten sammenhengende i 3-5 mil i alle retninger, ofte med flere individer pr. meter. Individtallet er kanskje nærmere 100 millioner enn én million.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Kvalifisert anslag og PVA. PVA-analysen kan være misvisende for kortlevde og ustabile arter. Kvitsteinkløver er en toårig art, og den virker ikke ustabil, men godt etablert i landet. Vi vurderer derfor PVA-resultatet som pålitelig selv om denne arten er kortlevd og selv om alle begrunnete estimater er grovt låge på grunn av manglende rapportering.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: 25-50%
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med langvarig observasjon.

c Naturtypekolonisering

  • Mange typer skrotemark i vid betydning (inkl. veikanter). Grunnlendt kalkmark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Kvitsteinkløver Melilotus albus er en toårig art som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Arten formerer seg seksuelt med frø. Det er uvisst hvordan kvitsteinkløver kom til landet. Det er antatt at arten kom med ballastjord, men enkelte av de tidlige funnene er noe inn i landet og kan tyde på grasfrø. I hvert fall synes den å ha kommet i første halvdel av 1800-tallet og å bli etablert i Oslo-området i 1860- og 1870-åra. Fra 1860-tallet og fram til 1910 er svært mange funn knyttet til ballastplasser, slik at dette var en viktig innførselsmåte. Arten hadde allerede i 1920 etablert utbredelsesmønsteret i Norge, fra Østlandet, Sørlandet og Bergensområdet nord til Trondheimsområdet, men det har skjedd en meget kraftig fortetning siden. Arten ble først noenlunde hyppig i Østfold i perioden 1921-1940 og i Vestfold, Telemark og Agderfylkene i perioden 1961-1980. I denne siste perioden er allerede mørketallet høgt; i hele 20-årsperioden er det notert 14 "normale" funn for Akershus med Oslo, og bare to funn i indre deler av Oslo, mens J.T. Hovdas spesialundersøkelse av ugras i indre Oslo i de to årene 1969-1970 alene omfatter 55 innsamlinger. I dag er kvitsteinkløver meget godt etablert over hele låglandet på Østlandet nord til Mjøsregionen og sør til Agder og ved Trondheimsfjorden. Forekomstene på Vestlandet er noe mindre stabile, og i fjelldalene og nord for Trøndelag er arten tilfeldig. Den ser ut til å ha nådd sitt potensielle areal og har begrensete muligheter for videre fortetning. Kvitsteinkløver går i all hovedsak på ulike typer skrotemark og i vei- og åkerkanter. Den går inn i enkelte mindre påvirkete naturtyper, spesielt havstrandkanter og baserikt grunnlende hovedsakelig i Oslofeltet, der den fortrenger sårbare arter (hovedgrunnlaget for risikovurderingen 'svært høg'). Til tross for at den en erteplante, ser det ikke ut til at dens mulige nitrogenfiksering påvirker næringsbalansen i disse naturtypene.

Først observert i Norge
Ak Oslo: "Christiania" - 1800-1849
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: flere steder - 1860-1870
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    50 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    48 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    58 - Mørketall: 5

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    55 - Mørketall: 10

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    91 - Mørketall: 10

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    72 - Mørketall: 15

  8. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    3382 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    140000
    Utbredelsesområde
    1988 - Mørketall: 4

  9. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    58 - Mørketall: 15

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det er uvisst hvordan kvitsteinkløver Melilotus albus kom til landet. Man har antatt at arten kom med ballastjord, men enkelte av de tidlige funnene er noe inn i landet og kan tyde på grasfrø. I hvert fall synes den å ha kommet i første halvdel av 1800-tallet og å bli etablert i Oslo-området i 1860- og 1870-åra. Fra 1860-tallet og fram til 1910 er svært mange funn knyttet til ballastplasser, slik at dette var en viktig innførselsvei. Arten hadde allerede i 1920 etablert utbredelsesmønsteret i Norge, fra Østlandet, Sørlandet og Bergensområdet nord til Trondheimsområdet, men det har skjedd en meget kraftig fortetning siden. Arten ble først noenlunde hyppig i Østfold i perioden 1921-1940 og i Vestfold, Telemark og Agderfylkene i perioden 1961-1980. I denne siste perioden er allerede mørketallet høgt; i hele 20-årsperioden er det notert 14 "normale" funn for Akershus med Oslo, og bare to funn i indre deler av Oslo, mens J.T. Hovdas spesialundersøkelse av ugras i indre Oslo i de to årene 1969-1970 alene omfatter 55 innsamlinger. I dag er kvitsteinkløver meget godt etablert over hele låglandet på Østlandet nord til Mjøsregionen og sør til Agder og ved Trondheimsfjorden. Forekomstene på Vestlandet er noe mindre stabile, og i fjelldalene og nord for Trøndelag er arten tilfeldig. Den har nådd sitt potensielle areal og har små muligheter for videre fortetning.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Skrotemark

  • vegkant

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • jernbane

  • grustak

  • sandtak

  • sand-, grus- og steintipp

  • deponi for organisk avfall

  • tømmerdeponi

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • åpen grus- og steinmark

  • grus- og steinmarkskratt

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år