NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lathyrus tuberosusjordflatbelg

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Jordflatbelg er pr. i dag kjent med 10 forekomster (mørketall 2) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 5 individer. Dette gir et estimat på 100 individer.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Kriteriedokumentasjon

Jordflatbelg Lathyrus tuberosus stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har et interessant innførsels- og spredningsmønster. Noen få av de første funnene kan knyttes, mer eller mindre direkte, til ballast, f.eks. det aller første på Bestum i Ak Oslo i 1906. Dette er perioden da Bestumkilen og Frognerkilen ble dannet ved at ballastjord ble brukt for å gjøre Bygdøy landfast. Også et par senere funn på Hovedøya i Ak Oslo i 1912 og nær Drøbak i Ak Frogn i 1924 kan stamme fra dumping av ballastjord i sjøen på 1800-tallet. Den absolutte hoveddelen av funnene skyldes imidlertid innførsel ved møller: i Ak Oslo fra 1941 til nå, i Te Skien 1971-1984, i Ho Bergen 1911-1970, i Ho Vaksdal 1913-1976, og i ST Skaun 1937-2004. Det påfallende er at det er store gap i noen av disse tidsseriene, i Bergen mellom 1921 og 1970, i Vaksdal mellom 1913 og 1976, og i Skaun mellom 1954 og 2004. Dette er en påfallende, vakker art, og når den blomstrer blir den ikke lett oversett. Den kan leve noe kryptisk ved hjelp av rotknoller, men den kan ikke leve underjordisk i tiår. Den eneste rimelige forklaringen er mobilisering av en langlevd frøbank. Den eneste lokalitetsgruppen som er vanskelig å forklare er den i Bu Drammen. Her ble arten funnet i 1995, uten noen tilknytning til gamle møller, men på et område (Strømsø) med flere funn av ballastplanter hundre år tidligere. Senere er den funnet to andre steder i byen. Arten kan tenkes å ha levd der nokså kryptisk helt siden ballastperioden. Arten er funnet noe oftere etter 1980 enn tidligere, men det er lite som tyder på at den er i spredning.

Arten er en langlevd flerårig knollplante med noe vegetativ formering med sideknoller på lange jordstengler. Den har også frøreproduksjon, men trolig sjelden og med lite effektiv spredning av frø. Den er kommet til landet med ballastjord og med korn ved møller. Den har vært etablert over lang tid mange steder, men har ikke ekspandert synderlig. Den gjør ingen påvislig skade; den er heller en attraktiv berikelse i norsk natur.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Bestum, ved Vækerøveien - 1906
Første observerte etablering i Norge
Ho Bergen: Hegrenes mølle - 1921
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Sør- og Mellom-Europa, Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1906 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

  6. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Jordflatbelg Lathyrus tuberosus stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har et interessant innførsels- og spredningsmønster. Noen få av de første funnene kan knyttes, mer eller mindre direkte, til ballast, f.eks. det aller første på Bestum i Ak Oslo i 1906. Dette er perioden da Bestumkilen og Frognerkilen ble dannet ved at ballastjord ble brukt for å gjøre Bygdøy landfast. Også et par senere funn på Hovedøya i Ak Oslo i 1912 og nær Drøbak i Ak Frogn i 1924 kan stamme fra dumping av ballastjord i sjøen på 1800-tallet. Den absolutte hoveddelen av funnene skyldes imidlertid innførsel ved møller: i Ak Oslo fra 1941 til nå, i Te Skien 1971-1984, i Ho Bergen 1911-1970, i Ho Vaksdal 1913-1976, og i ST Skaun 1937-2004. Det påfallende er at det er store gap i noen av disse tidsseriene, i Bergen mellom 1921 og 1970, i Vaksdal mellom 1913 og 1976, og i Skaun mellom 1954 og 2004. Dette er en påfallende, vakker art, og når den blomstrer blir den ikke lett oversett. Den kan leve noe kryptisk ved hjelp av rotknoller, men den kan ikke leve underjordisk i tiår. Den eneste rimelige forklaringen er mobilisering av en langlevd frøbank. Den eneste lokalitetsgruppen som er vanskelig å forklare er den i Bu Drammen. Her ble arten funnet i 1995, uten noen tilknytning til gamle møller, men på et område (Strømsø) med flere funn av ballastplanter hundre år tidligere. Senere er den funnet to andre steder i byen. Arten kan tenkes å ha levd der nokså kryptisk helt siden ballastperioden. Arten er funnet noe oftere etter 1980 enn tidligere, men det er lite som tyder på at den er i spredning.

Naturtyper
  • industriutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • vegkant

  • jernbane

  • Kulturmarkseng

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år