Primula elatiorhagenøkleblom

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 96000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Hagenøkleblom er pr. i dag kjent med 192 forekomster (mørketall 10) i 10 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 96.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVAs my-verdi og prosentvis beregning. Prosentfortetningen de siste 50 år er på i snitt 256% pr. tiår, men det skyldes en enorm økning i antall kjente forekomster mellom 1980 og 2000 (en økning på 1075% på to tiår). Økningen skyldes ene og alene økt oppmerksomhet omkring arten i Trøndelag og Nord-Norge.

c Naturtypekolonisering

  • Grasmark, grasdekt skrotemark i vid betydning.

Kriteriedokumentasjon

Hagenøkleblom Primula elatior er en flerårig urt fra Sør- og Mellom-Europa nord til Sør-Skandinavia. Den har meget effektiv frøreproduksjon. Frøene sitter i kapsler som sitter på stive stengler og åpner seg i toppen. Frøene blir slynget ut ballistisk, men dette gir bare svært lokal spredning. Hovedspredningen må foregå med ulike transportmidler (og som primærspredninger ut fra hager). Arten ble innført som hageplante, trolig etter midten av 1800-tallet, og begynte å spre seg i 1880-åra. Funnstatistikken tyder på en en svært lang lag-fase (1883-1980) og en eksplosiv utvikling etterpå (over 10-dobling fra 1961-1980 til 1981-2000. Dette er fiktivt. Arten var allerede i rask spredning mye tidligere, men ble ikke samlet eller notert på grunn av manglende interesse for forvillete hageplanter. Dessuten blomstrer den tidlig i sesongen, lenge før botanikere kommer seg ut, og er stort sett nedvisnet i den normale feltsesongen. Arten var f.eks. vanlig over hele Tromsø by og omegn på 1970-tallet, men ble først dokumentert på 1980-tallet. Det geografiske etableringsmønsteret er merkelig og uforklart. Arten er nemoral i Mellom-Europa og Sør-Skandinavia og skulle forventes å være best tilpasset edellauvskogsområdene på nedre Østlandet, Sørlandet, og søndre Vestlandet. Her har den ikke slått til i det hele tatt, men heller inntatt Trøndelag og Nord-Norge der den nå er stabil nord til Fi Hammerfest: Hammerfest by, Måsøy: Havøysund og Lebesby: Kjøllefjord, alle stedene med frø-reproduksjon. Arten forekommer i enorme mengder som forvillet, trolig med hundretusen(er) i Tromsø by alene, men den inntar nesten bare forstyrret eller konstruert mark, blomster tidlig og visner ned før den får gjort noen eventuell skade. Arten kan hybridisere med to stedegne arter - marianøkleblom P. veris og kusymre P. vulgaris - men hybridene synes stort sett å være sterile slik at introgresjon tilbake til de stedegne artene ikke er dokumentert (i Norge).

To underarter av arten er identifisert i det forvillete materialet. Med ett unntak hører materialet til subsp. elatior. Unntaket er et funn av den sibirske subsp. pallasii på ST Røros i 2001, med kjent bakgrunn. Den hardføre subsp. pallasii ble oppformert i forbindelse med et tidlig forsøk på etablering av en botanisk hage i Tr Tromsø på 1980-tallet, på Holt på Tromsøya. Materiale fra denne oppformeringen ble spredt rundt, særlig etter at forsøket ble oppgitt, og noe landet på Røros.

Først observert i Norge
Vf Tjøme: "Tjømø paa Eng ved Hamna" - 1883
Første observerte etablering i Norge
Vf Tjøme - 1883
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa, spontant nord til Sør-Skandinavia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1883 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Finnmark
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    94 - Mørketall: 5

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    192 - Mørketall: 10

  8. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    451 - Mørketall: 5
    Forekomstareal
    250000
    Utbredelsesområde
    956 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Hagenøkleblom Primula elatior er innført som hageplante, trolig etter midten av 1800-tallet, og begynte å spre seg i 1880-åra. Spredningshistorikken tyder på en en svært lang lag-fase (1883-1980) og en eksplosiv utvikling etterpå (over 10-dobling fra 1961-1980 til 1981-2000. Dette er fiktivt. Arten var allerede i rask spredning mye tidligere, men ble ikke samlet eller notert på grunn av manglende interesse for forvillete hageplanter. Dessuten blomstrer den tidlig i sesongen, lenge før botanikere kommer seg ut, og er stort sett nedvisnet i den normale feltsesongen. Arten var f.eks. vanlig over hele Tromsø by og omegn på 1970-tallet, men ble først dokumentert på 1980-tallet. Det geografiske etableringsmønsteret er merkelig og uforklart. Arten er nemoral i Mellom-Europa og Sør-Skandinavia og skulle forventes å være best tilpasset edellauvskogsområdene på nedre Østlandet, Sørlandet, og søndre Vestlandet. Her har den ikke slått til i det hele tatt, men heller inntatt Trøndelag og Nord-Norge der den nå er stabil nord til Fi Hammerfest: Hammerfest by, Måsøy: Havøysund og Lebesby: Kjøllefjord, alle stedene med frø-reproduksjon.

To underarter av arten er identifisert i det forvillete materialet. Med ett unntak hører materialet til subsp. elatior. Unntaket er et funn av den sibirske subsp. pallasii på ST Røros i 2001, med kjent bakgrunn. Den hardføre subsp. pallasii ble oppformert i forbindelse med et tidlig forsøk på etablering av en botanisk hage i Tr Tromsø på 1980-tallet, på Holt på Tromsøya. Materiale fra denne oppformeringen ble spredt rundt, særlig etter at forsøket ble oppgitt, og noe landet på Røros.

Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år