NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Impatiens parvifloramongolspringfrø

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 135000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Mongolspringfrø er pr. i dag kjent med 67 forekomster (mørketall 20) i 9 fylker, hver forekomst med anslagsvis minimum 100 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 135.000 individer. Arten kan ha hatt dette antaller i Lier kommune alene i enkelte år.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

c Naturtypekolonisering

  • Åpen flommark og flommarkskog, ulike typer skrotemark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Mongolspringfrø Impatiens parviflora er en ettårig, vel 0,5 m høy urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Mellom- og Øst-Asia. I 1837 ble mongolspringfrø dyrket i botanisk hage i Ak Oslo: Tøyen, og i 1870-80-årene ble den spredt for forsøksdyrking ved F.C. Schübeler fra denne hagen til en rekke privathager rundt i landet, like til Finnmark (Schübeler 1886-1889, 1891). Det eldste belegget av forvillet materiale er fra 1870-78 i Op Søndre Land: Krohnviken (materiale i BG, Nordhagen 1944). Det antas å ha kommet dit via Schübeler og Tøyenhagen. Den eldste etablerte forekomsten er fra 1932 i Ho Bergen: Kalvedalsvegen. Én forekomst (Ak Oslo) kan skrive seg fra tysk leir under andre verdenskrig; flere nyere forekomster har opphav i lagringsplasser for importert tømmer. Den har også fulgt med importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt på relativt næringsrik, fuktig jord, men kan også vokse på åpne, eksponerte steder, særlig ulike typer skrotemark (tømmerlagringsplasser, avfallsplasser og fyllinger), i sumper og på strandnære steder, spesielt i åpen flommark og flommarkskog, og den opptrer nå og da som ugras i rabatter, veikanter, privathager og frukthager. Arten er så langt funnet i lavlandsområder fra Oslofjorden til SF Sognefjorden (Leikanger, Sogndal). Utenom Oslofjordområdet ser den ut til å være vanligst i Ho Bergen-området. Arten er nok helt avhengig av folks aktivitet for å spres regionalt, men den har mange potensielle voksesteder i kyst- og fjordstrøk og nedre dalstrøk, i det minste i Sør-Norge. Mongolspringfrø er ettårig, og bestandene varierer i størrelse fra år til år. Omfattende, tette renbestander er vanlige, og disse kan føre til fortrengning av stedegne arter og til endringer i jordbunnsforhold. Arten er ettårig, slik at jorda blottlegges og blir mer utsatt for erosjon når planten visner ned på høsten. Den har hatt en nokså jamn ekspansjon de siste 50 år og har ennå ikke nådd sitt potensiale.

Først observert i Norge
Op Søndre Land: Kronviken - 1870-78
Første observerte etablering i Norge
Ho Bergen: Kalvedalsveien - 1932
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Sentral- og Øst-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1932 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Hordaland
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 5

  4. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    57 - Mørketall: 10

  5. Periode
    2001 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    41 - Mørketall: 15

  6. Periode
    2001 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    67 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    70000
    Utbredelsesområde
    188 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

I 1837 ble mongolspringfrø Impatiens parviflora dyrket i botanisk hage i Ak Oslo: Tøyen, og i 1870-80-årene ble den spredt for forsøksdyrking fra F.C. Schübeler fra denne hagen til en rekke privathager rundt i landet. Det eldste belegget er fra Op Søndre Land: Krohnviken fra 1870-78 (materiale i BG, Nordhagen 1944). Det antas å ha kommet dit via Schübeler og Tøyenhagen. Den eldste etablerte forekomsten er fra 1932 i Ho Bergen: Kalvedalsvegen. Én forekomst (Ak Oslo) kan skrive seg fra tysk leir under andre verdenskrig; flere nyere forekomster har opphav i lagringsplasser for importert tømmer. Arten har også fulgt med importert plantemateriale. Arten er så langt funnet i lavlandsområder fra Oslofjorden til SF Sognefjorden (Leikanger, Sogndal). Utenom Oslofjordområdet ser den ut til å være vanligst i Ho Bergen-området. Arten er nok helt avhengig av folks aktivitet for å spres regionalt, men den har mange potensielle voksesteder i kyst- og fjordstrøk og nedre dalstrøk, i det minste i Sør-Norge. Den har hatt en nokså jamn ekspansjon de siste 50 år og er ennå ikke nådd sitt potensiale.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Schübeler, F.C. 1891. Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
    • Nordhagen, R. 1944. Bidrag til Norges flora. I. Impatiens parviflora DC., en ny ugrasplante på Vestlandet Blyttia 2-1: 1-9
    • Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
Naturtyper
  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Massedeponier

  • Transportutbyggingsområder

  • Fjæresone-skogsmark

  • kunstmarkseng-kant

  • Flomskogsmark

  • Åpen flomfastmark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med trevirke

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med planter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra botaniske hager

    (Kun historisk)
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Kun historisk)