Impatiens glanduliferakjempespringfrø

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 17000000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Artskart (pr. 2011) oppgir et "telt" individtall for arten på 170.297, men bare en liten andel av kjente forekomster er telt (og naturligvis ingen av de mange ukjente). Vi har estimert et mørketall på 100, noe som gir et meget røft estimat på 17 millioner individer hvert år. Enkelte observerte kjempepopulasjoner (f.eks. langs vannveier og i flommarkskog i hele nedre Lier) gjør dette estimatet nokså realistisk.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning.

c Naturtypekolonisering

  • Ulike typer skrotemark (NINs "konstruert fastmark"), åker- og engkanter, grøfter, allslags næringsrik flommark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kroksjøer, meandere og flomløp
    • Åpen låglandskildemyr
    • Grankildeskog
    • Varmekjær kildelauvskog

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fjæresonesystemer: Fjæresone-skogsmark
    • NA Fjæresonesystemer: Driftvoll
    • NA Fjæresonesystemer: Strandeng og strandsump
    • NA Våtmarkssystemer: Svak kilde og kildeskogsmark
    • NA Våtmarkssystemer: Flommyr, myrkant og myrskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Flomskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen flomfastmark

Kriteriedokumentasjon

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en ettårig, ca. 1,5 m høy urt som formerer seg seksuelt med frø. Den kommer fra Himalaya. Den ble tatt inn til England i 1839 som prydplante og inngikk i F.C. Scübelers forsøksplantinger i Norge i 1870-80-årene (Schübeler 1886-1889, 1891). Arten er funnet ved flere møller og kan således også ha kommet inn med importert korn, dessuten som forurensning med importert plantemateriale. Mesteparten av dagens forekomster stammer nok helst fra forvillede planter fra mange privathager, men noen kan skrive seg fra bruken av kjempespringfrø som honningplante. Kjempespringfrø vokser helst på relativt næringsrik, fuktig jord og kan finnes i bl.a. tangvoller, strandeng (øvre/indre deler), sumper og sumpkratt, elvebredder og bekkekanter og bekkedaler, flommarkskog inkludert strandskog, dessuten i halvskygge i fuktig skog (granskog, gråor-heggeskog) og på hugstflater. Den dukker også opp på gjengroende eng, langs grøfter og åkerkanter og andre kantsoner, og er flere steder sett i bratte, overrislete bergvegger (veiskjæringer). Den finnes også på skrotemark i vid betydning (veikanter, avfalls- og fyllplasser m.m.). Nordhagen (1944) vurderte kjempespringfrø til å ha dårligere spredningsevne enn mongolspringfrø Impatiens parviflora, men i dag er det kjempespringfrø som er i kraftigst spredning, ikke minst fordi det er kjempespringfrø som blir dyrket som prydplante, noe den småblomstrete og ganske stygge mongolspringfrø aldri blir. Arten er regionalt vanlig på Sørøstlandet fra midtre Oppland og søndre Hedmark, langs kysten til Rogaland og mer spredt i kyst- og fjordstrøk til Troms (Tr Harstad, Tromsø, Skjervøy, Nordreisa). Den er særlig vanlig mellom MR Romsdal og ST/NT Trondheimsfjorden. Alt i alt er kjempespringfrø fremdeles i spredning; den blir vanligere i distrikter der den allerede finnes, og den kan dukke opp på nye steder, i storparten av lavlandsområdene. Arten er ettårig, men kan danne store, tette bestander. Bestandsstørrelsene varierer ofte svært mye fra år til år. Den kan ett år danne frodige border mellom f.eks. innmark og skog og langs bekker, for er par år etter å være redusert til en brøkdel eller være nesten forsvunnet. Noen bestander kan imidlertid være langlevde. Effekten av kjempespringfrø på hjemlige arter er følgelig svært variabel. Der bestandene blir mangeårige, fører kjempspringfrø til fortrengning av hjemlige arter, reduksjon av artsmangfold og endret struktur i naturtypen (se oppsummering hos Helmisaari 2010).

Først observert i Norge
Te Notodden: Våladalen - 1940
Første observerte etablering i Norge
Te Notodden: Våladalen - 1940
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Himalaya.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1940 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    104 - Mørketall: 10

  4. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    167 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera ble tatt inn til England i 1839 som prydplante. Den inngikk i F.C. Scübelers forsøksplantinger i Norge i 1870-80-årene. Den er funnet ved flere møller, og kan således også ha kommet inn med importert korn, dessuten som forurensning med importert plantemateriale. Mesteparten av dagens forekomster stammer nok helst fra forvillede planter fra mange privathager, men noen kan stamme fra bruken av kjempespringfrø som honningplante. Nordhagen (1944) vurderte kjempespringfrø til å ha dårligere spredningsevne enn mongolspringfrø Impatiens parviflora, men i dag er det kjempespringfrø som er i kraftig spredning. Arten er regionalt vanlig på Sørøstlandet sørover fra midtre Oppland og søndre Hedmark, langs kysten til Rogaland og mer spredt i kyst- og fjordstrøk til Troms (Tr Harstad, Tromsø, Skjervøy, Nordreisa). Den er særlig vanlig mellom MR Romsdal og Trondheimsfjorden. Arten er ettårig, og bestandsstørrelsene varierer svært mye fra år til år. Den kan ett år danne tette, frodige border mellom f.eks. innmark og skog og langs bekker, for er par år etter å være redusert til en brøkdel eller være nesten forsvunnet. Alt i alt er den fremdeles i sterk spredning; den blir vanligere i distrikter der den allerede finnes, og den dukker opp på nye steder, i storparten av lavlandsområdene.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Schübeler, F.C. 1891. Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
    • Helmisaari, H. 2010. Impatiens glandulifera NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet
    • Nordhagen, R. 1944. Bidrag til Norges flora. I. Impatiens parviflora DC., en ny ugrasplante på Vestlandet Blyttia 2-1: 1-9
    • Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • fjæresone-fuktskogsmark

  • Svak kilde og kildeskogsmark

  • storbregneskog

  • høgstaudeskog

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med planter

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra gartneri

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år