NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lonicera nigrasvartleddved

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Svartleddved er pr. i dag kjent med 5 forekomster (mørketall 2) i 4 fylker (Øf, Ak/Os, He, Op), hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 100 individer.

Forventet levetid konklusjon 150 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

c Naturtypekolonisering

  • Lågurtskog.

Kriteriedokumentasjon

Svartleddved Lonicera nigra stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er forholdsvis ny som prydbusk i norske hager. Den frøreproduserer i Norge og ble først funnet forvillet med et par busker, spirt opp fra frø (sikkert etter fuglespredning), på friområdet Ola Narr i Ak Oslo i 1989. I 1994 ble arten funnet etablert i en annen del av samme område, og der er den nå nokså vanlig med 2-3 generasjoner. Arten kan komme til å få en nokså rask spredning på nedre Østlandet. Den er godt tilpasset norske forhold. De andre norske lokalitetene foreløpig er: Øf Spydeberg: sørøst for Lysern fra 2008, He Stange: Tokstadvika fra 2002 og Tokstadbergen fra 2003, og Op Gran: Hov fra 2002. Det kan tenkes at denne arten vil etablere seg best og raskest i innlandet.

Arten er en relativt langlevd busk. Den har frøreproduksjon og setter bra mengder med saftige bær. Disse spres med fugl direkte ut fra hager til skog og kratt, med direkte etablering i mindre påvirkete naturtyper. Arten er innført som hagebusk og er godt hardfør i Norge, særlig i sørøst, og kanskje særlig i innlandet. Den er allerede etablert i noen få skogbestander, men med lang generasjonstid vil det ta noe tid før den blir noen problemart.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Ola Narr - 1989
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Ola Narr - 1994
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1989 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Svartleddved Lonicera nigra er forholdsvis ny som prydbusk i norske hager. Den frøreproduserer i Norge og ble først funnet forvillet med et par busker, spirt opp fra frø (sikkert etter fuglespredning), på friområdet Ola Narr i Ak Oslo i 1989. I 1994 ble arten funnet etablert i en annen del av samme område, og der er den nå nokså vanlig med 2-3 generasjoner. Arten kan komme til å få en nokså rask spredning på nedre Østlandet. Den er godt tilpasset norske forhold. De andre norske lokalitetene foreløpig er: Øf Spydeberg: sørøst for Lysern fra 2008, He Stange: Tokstadvika fra 2002 og Tokstadbergen fra 2003, og Op Gran: Hov fra 2002. Det kan tenkes at denne arten vil etablere seg best og raskest i innlandet.

Naturtyper
  • lågurtskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • lågurtkalkskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra botaniske hager

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år