NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lonicera caeruleablåleddved

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 22000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Blåleddved er pr. i dag kjent med 108 forekomster (mørketall 10) i 12 fylker, hver forekomst med i snitt minimum 20 individer. Dette gir et estimat på ca. 22.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. Økning pr. tiår for 50-årsperioden 1961-2011 er i snitt på 74%, men akselererende. For perioden 1961-1980 er den på 22% pr. tiår, 1981-2000 på 62% pr. tiår, og for 2001-2011 på 200%.

c Naturtypekolonisering

  • Mange typer skog.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Blåleddved Lonicera caerulea er en middels stor, tettvokst busk fra Mellom- og Nordøst-Europa og Sibir. Den har seksuell frøformering og produserer saftige frukter som fortæres av fugl, og frøene kan spres over lengre avstander. Arten er innført som prydplante og er sannsynligvis blitt plantet siden andre halvdel av 1800-tallet. Første belegg av arten er fra 1874 Ak Bærum: Lysaker, dernest fra 1881 No Bodø og Flakstad. Første belegg som med sikkerhet er fra forvillete individer er fra 1935 Øf Rakkestad (to lokaliteter). Spredningen har særlig skutt fart etter 1960, og i løpet av de siste 30 årene har antallet kjente lokaliteter blitt femdoblet. Mørketallet er trolig stort. Arten kan etablere seg i en lang rekke naturtyper: rik og fattig bar- og løvskog og blandingsskog, på tørr og fuktig mark, på grunnlendt mark, på steder som er preget av inngrep (ulike typer skrotemark). Den ser også ut til å bli spredt med tømmertransport. Blåleddved er registrert i alle østlandsfylkene, i Agder og Rogaland, og fra Sør-Trøndelag til Troms. Den er svært hardfør (H7) og er vanlig handelsvare. Med tiden vil den bli mer utbredt fra boreonemoral til nordboreal sone. Den er en av relativt få fremmede karplanter som særlig slår til i innlandsstrøk med et kontinentalt klima. Den er ekspansiv i furuskog og skrinn bjørkeskog f.eks. i Østerdalen, Folldal, Røros og Lom, i skogtyper som mangler busksjikt naturlig, og som spesielt mangler bærproduserende busker. Den tilfører dermed disse naturtypene et helt nytt element. Blåleddved kan fortrenge hjemlige arter, særlig der den danner kratt og endrer vegetasjonstypens struktur , og den kan også forskyve næringsforholdet mellom bærbusker og fugl.

Først observert i Norge
Ak Bærum: Lysaker - 1874
Første observerte etablering i Norge
Øf Rakkestad: Bodal bru, Siemskogen - 1935
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Nordre Eurasia, i Europa i sør og øst, nord til Nord-Russland.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1874 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Nordland
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1935 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Rogaland
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    • Nordland
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    36 - Mørketall: 5

  6. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    108 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Siden blåleddved Lonicera caerulea første gang med sikkerhet ble meldt forvillet i Øf Rakkestad i 1935, har den spredt seg fra plantninger i hager og grøntanlegg i fylkene på Østlandet, i Midt- og Nord-Norge. Antall kjente forekomster er økt nær fem ganger fra 1980 til 2011. Økningen i kjente forekomster kan delvis skyldes at samlere er blitt mer oppmerksomme på forvillede planter, men gjenspeiler nok også at blåleddved er i rask spredning. Mørketallet for arten er betydelig. Blåleddved er hardfør, og den blir mye plantet i store deler av landet. Den kan forventes å spres hyppig i fremtiden, og i store deler av landet, til og med nordboreal sone.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Holmboe, J. 1941. Spredte bidrag til Norges flora. V Norsk botanisk forening. Meddelelser 1940: 9-44
    • Andreassen, K. 1944. Er Lonicera coerulea viltvoksende i Norge? Blyttia 2: 25-26
Naturtyper
  • Boreal hei

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • blåbærskog

  • lyngskog

  • lågurtlyngskog

  • lågurtskog

Blåleddved er rapportert fra et vidt spekter av voksesteder: fattig, middelsrik og rik skog (barskog, løvskog og blandingsskog, fuktige og tørre), skogkanter, kratt og småskog, fra inngrepspregete områder som kraftgater, hugstfelt, jernbaneområder, åkerkanter, veigrøfter, avfallsplasser (trolig utkast fra hager), skrotemark, tømmer- og flisdeponier, bergvegger og skrenter.

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Pågående)
  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år