Bryonia albasvartgallebær

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1920
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Svartgallebær er pr. i dag kjent med 96 forekomster (mørketall 2) i 13 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 10 individer. Dette gir et estimat på ca. 1920 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med jamn, observert økning i antall forekomster de siste 50 år.

Kriteriedokumentasjon

Svartgallebær Bryonia alba er en langlevd flerårig slyngplante med stor fruktsetting, saftige bær, og effektiv frøspredning over korte til middels lange distanser (km). Arten stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia og ble trolig innført hovedsakelig som hageplante, men synes også å ha kommet inn med ballastjord. Den ble først dokumentert på "løkker" i Ak Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboløkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten har siden hatt en langsom, men jamn ekspansjon fram til i dag, med 10-30 % økning pr. tiår. Den er trolig fra først av forvillet fra hager, men senere spredning kan ha skjedd med fugl. Den er mest hyppig i bebyggelse og på skrotemark, med en særlig preferanse for hekker (spise-, raste- og skiteplasser for fugl). Arten har saftige bær. Den inntar også indre, flerårige tangvoller, kratt nær stranda, og grunnlendt kalkmark, men ikke i et omfang som gjør den til et problem for stedegne arter eller naturtyper.

Først observert i Norge
Ak Oslo: "Mellemtøien" - 1870
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: "Mellemtøien" - 1870
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Sørøst-Europa (mest Balkan) og Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1870 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    35 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    66 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    77 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    100 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Svartgallebær Bryonia alba ble først dokumentert på "løkker" i Ak Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboløkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten har siden hatt en langsom, men jamn ekspansjon fram til i dag, med 10-30 % økning pr. tiår. Den er trolig fra først av forvillet fra hager, men senere spredning har trolig mest skjedd med fugl. Arten har saftige bær.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • høgurt-driftvoll

  • grus- og steinmarkskratt

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år