NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Swida sericeaalaskakornell

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 9100
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Alaskakornell er pr. i dag kjent med 152 forekomster (mørketall 3) i 14 fylker, hver forekomst med minimum 20 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på litt over 9100 individer (ramets).

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning.

c Naturtypekolonisering

  • Flommark, flommarkskog.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kroksjøer, meandere og flomløp

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Alaskakornell Swida sericea er en 3 m høy busk som formerer seg med frø, men som også danner kloner med rotslående grener. Fruktene er saftige og spres meget effektiv av fugl, ofte over betydelige distanser (km). Arten kommer fra Nord-Amerika. I Norge ble den tatt inn som prydplante på 1800-tallet. Den er handelsvare og markedsføres med herdighet 7 (for innland)-8 (kyst) og er mye plantet i hager og anlegg (parker, veiskråninger m.m.). Arten er etablert i en rekke naturtyper som er knyttet til vassdrag: bekkedrag, elvekanter og vannkanter. Den står inne i eller i kanten av kratt og skog som står på eller nær mark som oversvømmes regelmessig (flommark) eller som har jevnt høy jordfuktighet: pionerkratt på flommark, gråor-istervierskog, gråor-heggeskog, svartorskog, forsumpet bjørskeskog eller granskog, elveskråninger, kantkratt mellom vann og dyrket mark eller vei osv. Alaskakornell forekommer også av og til i skogsmark utenfor elver og vann, f.eks. i edelløvskog, kanten av granskog og plantefelt av sitkagran, blandingsskog, lyngrik gran-furuskog, i gjengroende gressmark og på skrotemark. Den er også gjenstående i forlatte hager og forfalne anlegg. Det første funnet av forvillet alaskakornell er fra 1872 i Ak Bærum: Fornebu-Lysaker, og denne bestanden står der fortsatt, til tross for at den ligger nesten midt i en trafikkmaskin. Fra 1880 til 1980 ble den registrert 3-4 ganger pr. tiår. Etter 1980 har antallet nye lokaliteter økt til 3-4 pr. år, dvs. en tidobling i fortetning. Økningen i funnene kan dels skyldes fokusering på flora og vegetasjon langs vassdrag, men er nok også en indikasjon på at arten har vært, og er, i rask spredning og etablering. Så langt gjør den seg gjeldende til Nord-Trøndelag, men enkeltfunn er gjort i Troms. Herdigheten gjør at den kan brukes i store deler av landet. Der forholdene er gunstige, kan forvillet alaskakornell danne store, tette kratt som trenger ut hjemlige arter og endrer strukturen i kantkratt og pionersamfunn langs vassdrag. Den har invadert flere naturreservater og fortrengt sårbare og truete karplanter, og de tette kornell-krattene er et distinkt fremmedelement strukturmessig.

Først observert i Norge
Ak Bærum: Tjernsmyr - 1872
Første observerte etablering i Norge
Ak Bærum: Tjernsmyr - 1872
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt i boreale deler av Nord-Amerika (trans-amerikansk).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1872 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    95 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    152 - Mørketall: 3

  8. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    155 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    140000
    Utbredelsesområde
    420 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Bruken av alaskakornell Swida sericea som prydplante startet i Norge på 1800-tallet. Det første funnet av forvillet alaskakornell er fra 1872 i Ak Bærum: Fornebu-Lysaker, og denne bestanden står der fortsatt, til tross for at den ligger nesten midt i en trafikkmaskin. I perioden 1880-1980 ble den funnet 3-4 ganger pr. tiår. Etter 1980 er antall registrerte forekomster økt til like mye pr. år. Økningen kan dels skyldes at det i disse årene er utført flere undersøkelser langs vassdrag, men viser nok også økt frekvens i spredning og etablering av arten. Alaskakornell er handelsvare og markedsføres med herdighet 7 (innland)-8 (kyst) og kan plantes i store deler av landet. Den er mye både i hager og anlegg, og en kan forvente en enda hyppigere etablering av arten i fremtiden. Mange etableringer skyldes frøformering, noen er trolig resultat av utkast av hageavfall. Alaskakornell har rotslående grener, og avkuttede grener kan gi opphav til nye individer.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Alaskakornell kom til Tyskland på slutten av 1700-tallet, men ble først brukt i noen utstrekning fra 1826, særlig i landskapsparker. Den forvillet seg ganske snart og er blitt vanlig i Mellom-Europa.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Fastmarksskogsmark

  • Flomskogsmark

Alaskakornell er funnet i en rekke naturtyper, men svært mange belegg er knyttet til bekkedrag, elve- og vannkanter, som regel i kanten av eller inne i ulike utforminger av kratt eller skog som står på eller nær mark som oversvømmes regelmessig (flommark) eller har jevnt høy jordfuktighet: pionerkratt på flommark, gråor-istervierskog, gråor-heggeskog, svartorskog, forsumpet bjørkeskog eller granskog, kantkratt mellom vann og dyrket mark, veier osv. Arten forekommer også av og til på skogsmark utenfor innsjøer, dammer og elveløp, f.eks. i edelløvskog, kanten av granskog, blandingsskog, lyngrik gran-furuskog, plantefelt av sitkagran osv., i gjengroende eng og gressmark og på skrotemark. Den finnes også gjenstående i forlatte hager. Der forholdene er gunstige kan den danne store, tette kratt. Alaskakornell plantes en del i grøntanlegg, bl.a. langs veier.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år