NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Swida albasibirkornell

Svartelistet

Høy risiko   HI:4ab,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1100
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Sibirkornell er pr. i dag kjent med 55 forekomster (mørketall 2) i 13 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på ca. 1100 individer (ramets).

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

c Naturtypekolonisering

  • Flommark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Sibirkornell Swida alba er en 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Fruktene er saftige og spres effektivt med fugl, potensielt over lange avstander (km). Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia. Den er innført til Norge som prydplante, trolig i andre halvdel av 1800-tallet. Den er handelsvare og markedsføres med herdighet 4 (kyst)-7 (innland). Den er relativt ofte plantet i hager og anlegg (parker, veiskråninger m.m.). Arten er (som alaskakornell) rapportert fra elvekanter, flomløp og sump, men i mye mindre grad enn alaskakornell (og en skal ikke se bort fra at noe materiale er feilbestemt). Ellers er sibirkornell kjent fra skogkanter og kratt (løv- og blandingsskog), avfallsplasser, bl.a. fra flere tømmerlagre, veikanter og gressbakker. Fra første funn i 1869 til 1970 ble den funnet et titalls ganger; etter 1970 har antallet kjente lokaliteter økt merkbart, vel ett nytt funn pr. år. Sibirkornell er vanligst på Østlandet og nedover kysten, men er funnet spredt til Nord-Trøndelag samt i Troms. Arten danner kratt, men etter som den ikke spres vegetativt med rotslående grener (i motsetning til alaskakornell) er disse mindre omfattende og har ikke like stor negativ effekt på hjemlige arter og naturtyper. Den har likevel en viss, om enn begrenset, fortrengningseffekt. Sammen med den markerte økningen gir dette en høy risiko.

Først observert i Norge
Te Porsgrunn: Eidanger - 1869
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Bygdøy - 1908
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Øst-Russland og Nord-Asia

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1869 - 1869
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1879 - 1879
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1908 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Troms
    Antall forekomster
    32 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    55 - Mørketall: 2

  9. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    73 - Mørketall: 2
    Forekomstareal
    130000
    Utbredelsesområde
    192 - Mørketall: 1,5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Sibirkornell Swida alba ble svært sjelden funnet forvillet fra første funn i Te Porsgrunn i 1869 fram til 1970. Etter 1970 er det registrert 1-2 nye lokaliteter pr. år og økningen synes å bli sterkere. De fleste funn er gjort på Østlandet og sørover kysten, med spredte funn i andre regioner til Nord-Trøndelag samt ett funn i Troms. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 4 (kyst)- 7 (innland), dvs. at den kan brukes i store deler av landet og er særlig robust i de vinterkaldere delene av landet. Sibirkornell plantes i hager og anlegg, men synes ikke å være så tilbøyelig til spredning og etablering som alaskakornell. En skal ikke se bort fra at noen av herbariebeleggene av sibirkornell er feilbestemt; sterilt materiale av de to artene kan være vanskelig å skille.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Fastmarksskogsmark

  • Flomskogsmark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig