Spergularia rubratunbendel

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 47250
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Tunbendel er pr. i dag kjent med 315 forekomster (mørketall 3) i 16 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 47.250 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 2,61
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: lineær kurve.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg - moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens fortsatte økning (omenn ikke så sterk).

Kriteriedokumentasjon

Tunbendel Spergularia rubra er en ett-toårig urt som formerer seg med frø. Frøene henger fast i føtter og transportmidler. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Den kom inn i begynnelsen av 1800-tallet med ulike transporter, kanskje grasfrø, senere med ballast og kornimport. Den er blitt spredt ved folks aktivitet: transport langs veier og jernbane, handelsvarer, masseforflytting, ferdsel osv. Den er nesten utelukkende funnet på skrotemark: ballastplasser og møller, veier, gater og gangveier, jernbanespor og -stasjoner, skogsbilveier, avfallsplasser, kirkegårder, idrettsanlegg og parkeringsplasser, som ugress i bed osv. Noen funn er gjort i beitemark og pionersamfunn på elvebredder. Tunbendel kan dukke opp nesten hvor som helst på åpen mineraljord der konkurransen med andre arter er liten. Siden det første daterte funnet i 1834 i Oslo har antall funn og geografisk utbredelse økt jevnt og trutt. Tunbendel er blitt nokså vanlig i lavland- og kystområder fra Østfold til Vest-Agder. Den opptrer mer spredt og sporadisk i vestlandsfylkene og Midt-Norge. Den er funnet i Finnmark (Alta, Porsanger, Sør-Varanger), men er der neppe helt bofast bortsett fra i Sør-Varanger. En kan forvente at tunbendel både vil ekspandere noe geografisk og bli vanligere der den allerede finnes. Tunbendel er konkurransesvak og har neppe negativ effekt på hjemlige arter eller definerte naturtyper.

Først observert i Norge
Ak Oslo: flere steder, bl.a. Gamlebyen - 1820-1830
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: flere steder, bl.a. Gamlebyen - 1820-1830
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    70 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    95 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    102 - Mørketall: 5

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    118 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    216 - Mørketall: 7

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    267 - Mørketall: 7

  8. Periode
    2001 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    315 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det eldste daterete funnet av tunbendel Spergularia rubra er fra 1834 Oslo Sandungen, men udaterte belegg fra Oslo-området ved M.N. Blytt er sikkert eldre, fra 1820-tallet, likeledes ett fra Bu Lier ved S.C. Sommerfelt. I begynnelsen kom arten trolig inn med ballast og kornimport. Fra første halvdel av 1800-tallet til i dag har antall funn og geografisk område økt jevn og trutt. Tunbendel er blitt et nokså vanlig innslag på skrotemark og som ugress i lavland- og kystområder fra Østfold til Vest-Agder, mens den opptrer mer spredt og sporadisk i vestlandsfylkene og Midt-Norge. Den er funnet i Finnmark (Alta, Porsanger, Sør-Varanger) og er bofast i hvert fall i Kirkenes-området. Den kan forventes å ekspandere noe i areal og bli vanligere der den allerede finnes.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Konstruert fastmark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Tunbendel er helt og holdent en art på skrotemark: møller og ballastplasser, vei-, gate- og gangveikanter, jernbanespor og -stasjoner, skogsbilveier, avfallsplasser, ugress i bed, kirkegårder, idrettsanlegg, parkeringsplasser osv. Noen funn er gjort i beitemark og pionersamfunn på elvebredder. Den kan dukke opp nesten hvor som helst der det er åpen mineraljord og liten konkurranse med andre arter..

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år