NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Herniaria glabrabrokkurt

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 3300
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Brokkurt er pr. i dag kjent med 33 forekomster (mørketall 2) i 10 fylker, hver forekomst med anslagsvis ca. 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 3300 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Kriteriedokumentasjon

Brokkurt Herniaria glabra er vidt utbredt i Europa, Middelhavsområdet og Vest- og Sentral-Asia. Den er høyst trolig fremmedart i Norge, kommet inn med ballastjord tidlig på 1800-tallet (Ouren 1996: "H. glabra is certainly introduced into Norway, in former days to places connected with shipping activities, in recent years probably in some way dispersed with land transport". Arten dukket først opp ved Vallø saltverk i Vf Tønsberg og ved fabrikk ved Akerselva i Ak Oslo i 1826. Begge stedene holdt arten seg en årrekke. Deretter dukket den opp flere steder i kystbyene på Østlandet og i Agder, nesten alltid med mulig forbindelse til ballastplasser. Fra 1900 til 1980 hold den seg nesten stabil med ca. 10 kjente forekomster. Etter 1980 har den ekspandert sterkt i funnfrekvens, men noen av disse funnene er fra kjente ballastplasser, dvs. at de kan ha vært uoppdaget i 100 år. Andre funn er fra øyer og holmer hvor den kan ha stått uoppdaget siden perioden da ballastjorda ble dumpet i sjøen, f.eks. rundt Hvaler - Fredrikstad. Sekundærspredning med transportmidler er opplagt i nyere tid, støttet av funn på jernbanestasjoner og veikanter. Arten har nå et stabilt utbredelsesområde på kysten på nedre Østlandet og sør til Vest-Agder. Den forventes ikke å ekspandere stort mer.

Arten er en kortlevd flerårig urt. All reproduksjon skjer med frø, og frøene kan spres med tråkk (folk, dyr) og med ulike transporter. Arten forekommer særlig på tråkket, hard mark (parkeringsplasser, lasteplasser, mellom brostein) eller på grunnlende. Hovedinnførselen har skjedd med ballastjord, men noe må ha kommet senere med transporter langs vei og jernbane. Arten er naturalisert på grunnlendt, åpen mark, spesielt langs kysten og ofte svært nær sjøen. Den har ingen påviselig påvirkning på andre arter; til det er den for liten og uskyldig.

Først observert i Norge
Vf Tønsberg: "Valløe Saltværk" og Ak Oslo: "Ved Papir- og Klædsfarbrikken ved Agerselven" - 1826
Første observerte etablering i Norge
Vf Tønsberg: Vallø - 1826
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa nord til Sør-Skandinavia, Nord-Afrika, Vest- og Sentral-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1826 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    28 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    33 - Mørketall: 2

  9. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    72 - Mørketall: 2
    Forekomstareal
    65000
    Utbredelsesområde
    152 - Mørketall: 1,5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Brokkurt Herniaria glabra synes å ha kommet inn med ballastjord tidlig på 1800-tallet (Ouren 1996: "H. glabra is certainly introduced into Norway, in former days to places connected with shipping activities, in recent years probably in some way dispersed with land transport". Arten dukket først opp ved Vallø saltverk i Vf Tønsberg og ved fabrikk ved Akerselva i Ak Oslo i 1826. Begge stedene holdt arten seg en årrekke. Deretter dukket den opp flere steder i kystbyene på Østlandet og i Agder, nesten alltid med mulig forbindelse til ballastplasser. Fra 1900 til 1980 hold den seg nesten stabil med ca. 10 kjente forekomster. Etter 1980 har den ekspandert sterkt i funnfrekvens, men noen av disse funnene er fra kjente ballastplasser, dvs. at de kan ha vært uoppdaget i 100 år. Andre funn er fra øyer og holmer hvor den kan ha stått uoppdaget siden perioden da ballastjorda ble dumpet i sjøen, f.eks. rundt Hvaler - Fredrikstad. Sekundærspredning med transportmidler er opplagt i nyere tid, støttet av funn på jernbanestasjoner og veikanter. Arten har nå et stabilt utbredelsesområde på kysten på nedre Østlandet og sør til Vest-Agder. Den forventes ikke å ekspandere stort mer.

Naturtyper
  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • vegkant

  • jernbane

  • havn

  • park

  • kirkegård

  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år