Chenopodium hybridumhjertemelde

Ikke svartelistet

Ingen kjent risiko   NK:1,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Kriteriedokumentasjon

Hjertemelde Chenopodium hybridum er vidt utbredt i Eurasia, men som spontan bare nord til Sør-Skandinavia. Den synes å ha vært et semi-stabilt, sjeldent ugras i Norge siden begynnelsen av 1800-tallet, kanskje siden 1700-tallet. Den er i gjennomsnitt blitt funnet én gang hvert annet år gjennom hele perioden 1900-2011. Ved flere anledninger er det påpekt at den frøformerer seg, men disse forekomstene er aldri blitt skikkelig stabile. Det er ikke forventet noen stor endring i dette, og dersom den begynner å reprodusere bedre, så vil den trolig ikke ha noen påvisbar effekt i norsk natur.

Hjertemelde har semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon, kanskje også gjennom frøbank), men den ekspanderer ikke, fortrenger ikke andre arter, fører ikke til tilstandsendring i naturtyper, og er ikke kjent å overføre gener (introgresjon) eller parasitter/sykdommer til stedegne arter. Det er heller ikke forventet noen endring i disse parametrene de neste 50 år. Den reknes derfor ikke å utgjøre noen risiko i norsk natur og prioriteres ikke for realitetsvurdering.

Først observert i Norge
Ak Oslo, Bu Modum, Vf Larvik, "Telemark" - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
flere steder - 1820-1850
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Vidt utbredt i Eurasia, spontan nord til Sør-Skandinavia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 10

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 10

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Hordaland
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Hjertemelde Chenopodium hybridum synes å ha vært et semi-stabilt, sjeldent ugras i Norge siden begynnelsen av 1800-tallet, kanskje siden 1700-tallet. Den er i gjennomsnitt blitt funnet én gang hvert annet år gjennom hele perioden 1900-2011. Ved flere anledninger er det påpekt at den frøformerer seg, men disse forekomstene er aldri blitt skikkelig stabile. Det er ikke forventet noen stor endring i dette, og dersom den begynner å reprodusere bedre, så vil den trolig ikke ha noen påvisbar effekt i norsk natur.