Amaranthus retroflexusduskamarant

Ikke svartelistet

Ingen kjent risiko   NK:1,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Kriteriedokumentasjon

Duskamarant Amaranthus retroflexus er en ettårig urt fra Nord-Amerika. Den er den amarant-arten som blir oftest funnet i Norge. Den kom inn med ballast på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall, med korn ved møller og i havner fra slutten av 1800-tallet til nå, og den ble spredt ut med mølleavfall brukt som gjødsel på bygdene, særlig på Vestlandet, men også nord til Nordland. Arten er tilnærmet stabil på enkelte steder i Østfold, Oslo og Vestfold, i Oslo kanskje siden 1930-tallet, men sikkert siden 1960-tallet på Vippetangen i Oslo havn. Arten har et voldsomt oppsving i funn på sent 1940-tall og tidlig 1950-tall. Dette skyldes høyst trolig massiv innførsel av amerikansk korn etter andre verdenskrig. Arten er et nordamerikansk ugras. Hyppigheten i innførsel synes å ha gått tilbake siden 1960-tallet, men til gjengjeld kommer den inn på flere måter, bl.a. med fuglefrø og gartnerivarer.

Sjøl om duskamarant nå har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), så ekspanderer den ikke, fortrenger ikke andre arter, fører ikke til tilstandsendring i naturtyper, og er ikke kjent å overføre gener (introgresjon) eller parasitter/sykdommer til stedegne arter. Det er heller ikke forventet noen endring i disse parametrene de neste 50 år. Den reknes derfor ikke å utgjøre noen risiko i norsk natur og prioriteres ikke for realitetsvurdering.

Først observert i Norge
Ho Bergen: Hegrenes mølle - 1875
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Vippetangen - 1960-1969
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt i Nord-Amerika.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1875 - 1880
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1881 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 4

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 4

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    54 - Mørketall: 10

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    41 - Mørketall: 10

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    18 - Mørketall: 10

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Duskamarant Amaranthus retroflexus er den amarant-arten som blir oftest funnet i Norge. Den kom inn med ballast på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall, med korn ved møller og i havner fra slutten av 1800-tallet til nå, og den ble spredt ut med mølleavfall brukt som gjødsel på bygdene, særlig på Vestlandet, men også nord til Nordland. Arten er tilnærmet stabil på enkelte steder i Østfold, Oslo og Vestfold, i Oslo kanskje siden 1930-tallet, men sikkert siden 1960-tallet på Vippetangen i Oslo havn. Arten har et voldsomt oppsving i funn på sent 1940-tall og tidlig 1950-tall (dvs. i perioden 1941-1960 i skjemaet ovafor). Dette skyldes høyst trolig massiv innførsel av amerikansk korn etter andre verdenskrig. Arten er et nordamerikansk ugras. Hyppigheten i innførsel synes å ha gått tilbake siden 1960-tallet, men til gjengjeld kommer den inn på flere måter, bl.a. med fuglefrø og gartnerivarer.