NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Sisymbrium loeseliistrisennep
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:3a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 2 Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 1000 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Strisennep er pr. i dag kjent med ca. 11 forekomster (mørketall 3) i 2 fylker (som stabil, Ak/Os, Vf), hver forekomst med anslagsvis 30 individer i snitt. Dette gir et estimat på oppunder 1000 individer. |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Låg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med dokumentert (svak) økning de siste 50 år.
c Naturtypekolonisering
-
Grunnlendt kalkmark.
Kriteriedokumentasjon
Strisennep Sisymbrium loeselii er en ett- til toårig urt som formerer seg med frø. Frøene spres passivt, men norsk utbredelse tyder på at spredning i brakkvatn kan være effektivt. Arten stammer fra Mellom- og Øst-Europa, Vest- og Sentral-Asia. Den kom til Norge på 1800-tallet med ballast og kornimport (jf. mange funn ved møller) og noen sjelden gang trolig med engfrø. Disse vektorene er ikke aktuelle (ballast) eller gir seg nå mindre utslag i tilførsel av fremmede planter (kornmølle, engfrøblandinger). Strisennepp var inntil 1960-tallet bare kjent fra skrotemark. Siden den ble funnet første gang i 1876 i Oslo, har den hatt en nokså jevn, men liten økning i antall lokaliteter fram til 1920-tallet, deretter nesten stagnasjon. Utenom møllefunn i på Vestlandet og i Sør-Trøndelag, er den bare funnet i lavland/kystområder fra Østfold til Vest-Agder. Arten er i ferd med å naturalisere seg, særlig ved indre Oslofjord der den har etablert permanente populasjoner på flere av øyene i Ak Nesodden (Langøyene fra 1936, Steilene fra 1964, Husbergøya fra 1993) og Oslo (Malmøya fra 1977, Bleikøya fra 1989, Gressholmen fra 1991, Rambergøya fra 1993, Bleikøykalven fra 2001). Naturaliseringen skjer på grunnlendt kalkmark. Arten inngår nå i den naturlige vegetasjonen uten å fortrenge. Vi kan forvente økning etter hvert som arten sprer seg til nye øyer og nes. Arten er også et stabilt ugras i havneområdet i Oslo by og i en viss økning her. Det er lite sannsynlig at den i fremtiden vil øke arealet vesentlig.
- Først observert i Norge
- Os Oslo: Akershus - 1876
- Første observerte etablering i Norge
- Os Oslo: Akershus - 1876
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Sør
Mellom- og Øst-Europa, Vest- og Sentral-Asia
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (c) Blindpassasjerer
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
- Generasjonstid
- 1 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1876 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Aust-Agder
- Antall forekomster
- 11 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 21 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Telemark
- Rogaland
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 14 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Telemark
- Hordaland
- Antall forekomster
- 6 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Hordaland
- Antall forekomster
- 11 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 14 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Hordaland
- Antall forekomster
- 11 - Mørketall: 3
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
De vanligste innførselsveiene for strisennepp Sisymbrium loeselii har vært ballast fra 1876, kornimport (forekomst ved møller) fra sist på 1800-tallet, og muligens en sjelden gang som forurensning i engfrø. Disse er uaktuelle i dag eller gir seg mindre utslag enn tidligere i floraen av fremmede arter. Med unntak av møllefunn i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag er arten funnet bare i lavland/kyststrøk fra Østfold til Vest-Agder. Den viser ingen klare tegn til å være i spredning i dag, hverken mht. geografisk areal eller fortetning innen det kjente arealet. Men den er i ferd med å naturalisere seg, særlig ved indre Oslofjord der den har etablert permanente populasjoner på flere av øyene i Ak Nesodden (Langøyene fra 1936, Steilene fra 1964, Husbergøya fra 1993) og Oslo (Malmøya fra 1977, Bleikøya fra 1989, Gressholmen fra 1991, Rambergøya fra 1993, Bleikøykalven fra 2001). Naturaliseringen skjer på grunnlendt kalkmark. Arten inngår nå i den naturlige vegetasjonen uten å fortrenge. Vi kan forvente økning etter hvert som arten sprer seg til nye øyer og nes. Arten er også et stabilt ugras i havneområdet i Oslo by og i en viss økning her.
-
Skrotemark
-
Åker og kunstmarkseng
-
Konstruert fastmark
-
industriutbyggingsområde
-
serviceutbyggingsområde
-
bybebyggelse
-
vegkant
-
havn
-
Driftvoll
-
Stein-, grus- og sandstrand
-
grunnlendt kalkmark
-
Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel
(Pågående)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år