NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sisymbrium altissimumkjempesennep

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 2   Lengre enn 10 år eller 5 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 600
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kjempesennep er pr. i dag kjent med ca. 30 forekomster (mørketall 2) i 6 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 600 individer.

Forventet levetid konklusjon 40 år
Grunnlag for forventet levetid

Kvalifisert anslag. PVA tar ikke høyde for ustabiliteten og nedgangen.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Negativ
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs positive my-verdi er ikke i samsvar med dokumentert nedgang.

c Naturtypekolonisering

  • Havstrand, spesielt tangvoll.

Kriteriedokumentasjon

Kjempesennep Sisymbrium altissimum er en ett- til toårig urt som formerer seg med frø. Frøene spres passivt. Den kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den kom først inn med ballast på 1870-tallet, så med importert korn til møller og siloer og ble funnet rundt slike steder, på kaier og i jernbaneområder fra ca. 1900. Etter første funn i1873 i Ho Bergen: Gravdal økte arten sterk både i utbredelsesareal og frekvens i perioden 1900 til 1940, for så å avta noe. Den har spredt seg ut fra kjerneområdene med samferdselsnettet, med flytting av masser og annen aktivitet. På Vestlandet ble den i en periode spredt med mølleavfall som ble frukt som fôr i hønsegårder, og i de siste tiårene med grasfrø (særlig i Sogn). Kjempesennep er sjelden funnet i definerte naturtyper; den er en utpreget skrotemarksart som er funnet på avfallsplasser, som gate- og veikantugras, ved åkre og i kjøkkenhager o.l. Det finnes et par angivelser fra skogkant og strandsone, men der det er gjort inngrep. Arten har tyngdepunkt i Sørøst-Norge og finnes spredt i kyst- og fjordområder til Sognefjorden, der den vokser godt i de indre, sommervarme fjordarmene. Krav til sommervarme er trolig årsaken til at kjempesennep ikke har levedyktige populasjoner lenger nord. Den er funnet meget spredt til Øst-Finnmark. Et par funn i Nordland har sammenheng med jernbanen. Arten er også funnet et par steder på indre Østlandet (Bu Gol, Te Tinn), men funnene er gamle, og arten har ikke klart å etablere seg der. Kjempesennep fortrenger i liten grad andre arter og i så fall skrotemarksarter i omtrent samme risikokategori. Fra ca. 1990 viser arten tendens til begynnende naturalisering på havstrand ved Oslofjorden (Vf Tjøme: Sandøya 1987, Larvik: Svenner 1995). Arten kan komme til å etablere seg lenger nord enn i dag dersom klimaendringene går i retning lengre og varmere somre. Arten vil trolig forsvinne fra skrotemark innen rimelig kort tid (med nedgang på 17% i forekomstrate pr. tiår de siste 50 år), men kan bli stabil på strand.

Først observert i Norge
Ho Bergen: Gravdal - 1871
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo, kanskje også Ho Bergen - 1871-1880
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Sørøst-Europa og Vest-Asia

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1871 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    26 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    57 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Finnmark
    Antall forekomster
    103 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    81 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    50 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    36 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kjempesennep Sisymbrium altissimum kom først inn med ballast på 1870-tallet, dernest med importert korn og dukket opp ved møller, siloer, kaier og jernbane fra ca. 1900. Fra en sped begynnelse i 1870-årene var arten i sterk økning fra 1900 til 1940. Dernest har den utilsiktede innførselen av den trolig avtatt, men den har spredt seg ut fra "kjernelokalitetene" med samferdselsnettet, flytting av masse osv. På Vestlandet ble den i en periode også spredt med mølleavfall som ble brukt som hønsefôr, og i de siste tiårene som forurensning i grasfrø (særlig i Sogn). Arten har tyngdepunkt i Sørøst-Norge og finnes spredt i kyst- og fjordområder til Sognefjorden der den vokser godt i de indre, sommervarme fjordstrøkene. Krav til sommervarme er trolig årsaken til at kjempesennep ikke har levedyktige populasjoner lenger nord. Den er funnet meget spredt nord til Øst-Finnmark. Et par funn i Nordland har tydelig sammenheng med jernbannen. Der er også noen få funn fra indre deler av Østlandet: Bu Gol og Te Tinn, men disse er gamle. Arten har ikke klart å etablere seg der. Fortsatt er hoveddelen av forekomstene på skrotemark i vid betydning, men fra ca. 1990 viser arten tendens til begynnende naturalisering på havstrand ved Oslofjorden (Vf Tjøme: Sandøya 1987, Larvik: Svenner 1995). Arten vil trolig forsvinne fra skrotemark innen rimelig kort tid (med nedgang på 17% i forekomstrate pr. tiår de siste 50 år), men kan bli stabil på strand.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Driftvoll

  • Stein-, grus- og sandstrand

Arten er alltid funnet på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark; fra først av på skrotemark rundt importsteder for korn og andre matvarer og transportårer, senere som ugress ved åkre, i kjøkkenhager, som gateugress, i veikanter, på avfallsplasser osv. Der er et par angivelser fra skogkant og strandsone, åpenbart også steder der det er gjort inngrep. Arten er ikke kjent å etablere seg i noen definert naturtype.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år