NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lepidium densiflorumtettkarse

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 35000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Tettkarse er pr. i dag kjent med ca. 50 forekomster (mørketall 10) i 6 fylker (Øf-Vf), hver forekomst med minimum 70 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 35.000 individer. Individtallet er trolig mye høgere; arten er vanlig byugras mange steder og kan opptre i tusener til titusener hvert år hvert sted.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 11,36
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: lineær kurve.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Negativ
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning.

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlendt, tørr mark, både basefattig og baserik.

Kriteriedokumentasjon

Tettkarse Lepidium densiflorum er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den kom inn på to vis på slutten av 1800-tallet, litt med ballast, men mest med grasfrø. En lang rekke tidlige angivelser påpeker nyanlagt eng. Arten kom særlig inn på Sørlandet og Vestlandet, men det var først da den nådde indre deler av Østlandet at den ble stabil, naturalisert og ekspansiv. Dette skjedde på 1920- og 1930-tallene, og en hoveddel av startspredningen skjedde med jernbanen. I samme perioder kom den inn svært hyppig ved møller og liknende, noe som opprettholdt spredte forekomster på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Etter 1940 har arten endret sin utbredelse slik at den nå simulerer en stedegen, noe varme- og tørkekrevende art, dvs. med sørøstlig utbredelsesmønster. Bedre korn- og frørensning og asfaltering av kaier og mølletomter har gjort at den etter 2000 ikke er funnet på et eneste slikt område, og helt uten funn langs kysten fra Telemark til Trøndelag, i det som var kjerneområder for tidlig innførsel. Arten er nå uavhengig av all innførsel og er et vanlig innslag som byugras og på tørre, åpne bakker ved Oslofjorden og nord til Dovre og Jotunheimen. Den synes å bli stadig mer vanlig i byene (R. Elven pers. observ., nå så vanlig at den sjelden samles), men har noenlunde konstant populasjonsstørrelse utafor byene.

Arten er ettårig. Den har en meget stor frøreproduksjon. Frøene spretter noen cm vekk fra morplanten, men nesten all spredning skjer med tråkk og transportmidler, bl.a. med luftstrømmen langs trafikkerte veier og jernbanelinjer. Arten er kommet inn med ulike transporter (korn, ballastjord, grasfrø) fra andre halvdel av 1800-tallet og har de siste 70 år vært tilnærmet stabil, med stor populasjon. Den inntar grunnlendt, tørr mark, men ikke i så store mengder at den fortrenger betydelig. Den gjør heller ikke noen annen kjent skade.

Først observert i Norge
Ho Bergen: Sælen - 1879
Første observerte etablering i Norge
VA Vennesla: Vennesla - 1894
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1879 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 3

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    32 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    76 - Mørketall: 4

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    72 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 10

  7. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart,modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    78 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    50000
    Utbredelsesområde
    216 - Mørketall: 3

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 15

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Tettkarse Lepidium densiflorum er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den kom inn på to vis på slutten av 1800-tallet, litt med ballast, men mest med grasfrø. En lang rekke tidlige angivelser påpeker nyanlagt eng. Arten kom særlig inn på Sørlandet og Vestlandet, men det var først da den nådde indre deler av Østlandet at den ble stabil, naturalisert og ekspansiv. Dette skjedde på 1920- og 1930-tallene, og en hoveddel av startspredningen skjedde med jernbanen. I samme perioder kom den inn svært hyppig ved møller og liknende, noe som opprettholdt spredte forekomster på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Etter 1940 har arten endret sin utbredelse slik at den nå simulerer en stedegen, noe varme- og tørkekrevende art, dvs. med sørøstlig utbredelsesmønster. Bedre korn- og frørensning og asfaltering av kaier og mølletomter har gjort at den etter 2000 ikke er funnet på et eneste slikt område, og helt uten funn langs kysten fra Telemark til Trøndelag, i det som var kjerneområder for tidlig innførsel. Arten er nå uavhengig av all innførsel og er et vanlig innslag som byugras og på tørre, åpne bakker ved Oslofjorden og nord til Dovre og Jotunheimen. Den synes å bli stadig mer vanlig i byene (R. Elven pers. observ., nå så vanlig at den sjelden samles), men har noenlunde konstant populasjonsstørrelse utafor byene.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år