NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Lepidium densiflorumtettkarse
Ikke svartelistet
Potensielt høy risiko PH:4a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 3 Mer enn 10 km/år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 1 Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 35000 |
|---|---|
| Basert på | Minimumsanslag |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Tettkarse er pr. i dag kjent med ca. 50 forekomster (mørketall 10) i 6 fylker (Øf-Vf), hver forekomst med minimum 70 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 35.000 individer. Individtallet er trolig mye høgere; arten er vanlig byugras mange steder og kan opptre i tusener til titusener hvert år hvert sted. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år: 11,36
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
R-skript: lineær kurve.
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Negativ
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning.
c Naturtypekolonisering
-
Grunnlendt, tørr mark, både basefattig og baserik.
Kriteriedokumentasjon
Tettkarse Lepidium densiflorum er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den kom inn på to vis på slutten av 1800-tallet, litt med ballast, men mest med grasfrø. En lang rekke tidlige angivelser påpeker nyanlagt eng. Arten kom særlig inn på Sørlandet og Vestlandet, men det var først da den nådde indre deler av Østlandet at den ble stabil, naturalisert og ekspansiv. Dette skjedde på 1920- og 1930-tallene, og en hoveddel av startspredningen skjedde med jernbanen. I samme perioder kom den inn svært hyppig ved møller og liknende, noe som opprettholdt spredte forekomster på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Etter 1940 har arten endret sin utbredelse slik at den nå simulerer en stedegen, noe varme- og tørkekrevende art, dvs. med sørøstlig utbredelsesmønster. Bedre korn- og frørensning og asfaltering av kaier og mølletomter har gjort at den etter 2000 ikke er funnet på et eneste slikt område, og helt uten funn langs kysten fra Telemark til Trøndelag, i det som var kjerneområder for tidlig innførsel. Arten er nå uavhengig av all innførsel og er et vanlig innslag som byugras og på tørre, åpne bakker ved Oslofjorden og nord til Dovre og Jotunheimen. Den synes å bli stadig mer vanlig i byene (R. Elven pers. observ., nå så vanlig at den sjelden samles), men har noenlunde konstant populasjonsstørrelse utafor byene.
Arten er ettårig. Den har en meget stor frøreproduksjon. Frøene spretter noen cm vekk fra morplanten, men nesten all spredning skjer med tråkk og transportmidler, bl.a. med luftstrømmen langs trafikkerte veier og jernbanelinjer. Arten er kommet inn med ulike transporter (korn, ballastjord, grasfrø) fra andre halvdel av 1800-tallet og har de siste 70 år vært tilnærmet stabil, med stor populasjon. Den inntar grunnlendt, tørr mark, men ikke i så store mengder at den fortrenger betydelig. Den gjør heller ikke noen annen kjent skade.
- Først observert i Norge
- Ho Bergen: Sælen - 1879
- Første observerte etablering i Norge
- VA Vennesla: Vennesla - 1894
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (c) Blindpassasjerer
- (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 1 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1879 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 14 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Finnmark
- Antall forekomster
- 32 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 52 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 76 - Mørketall: 4
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 72 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 52 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1981 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart,modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 78 - Mørketall: 10
- Forekomstareal
- 50000
- Utbredelsesområde
- 216 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Antall forekomster
- 21 - Mørketall: 15
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Tettkarse Lepidium densiflorum er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den kom inn på to vis på slutten av 1800-tallet, litt med ballast, men mest med grasfrø. En lang rekke tidlige angivelser påpeker nyanlagt eng. Arten kom særlig inn på Sørlandet og Vestlandet, men det var først da den nådde indre deler av Østlandet at den ble stabil, naturalisert og ekspansiv. Dette skjedde på 1920- og 1930-tallene, og en hoveddel av startspredningen skjedde med jernbanen. I samme perioder kom den inn svært hyppig ved møller og liknende, noe som opprettholdt spredte forekomster på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Etter 1940 har arten endret sin utbredelse slik at den nå simulerer en stedegen, noe varme- og tørkekrevende art, dvs. med sørøstlig utbredelsesmønster. Bedre korn- og frørensning og asfaltering av kaier og mølletomter har gjort at den etter 2000 ikke er funnet på et eneste slikt område, og helt uten funn langs kysten fra Telemark til Trøndelag, i det som var kjerneområder for tidlig innførsel. Arten er nå uavhengig av all innførsel og er et vanlig innslag som byugras og på tørre, åpne bakker ved Oslofjorden og nord til Dovre og Jotunheimen. Den synes å bli stadig mer vanlig i byene (R. Elven pers. observ., nå så vanlig at den sjelden samles), men har noenlunde konstant populasjonsstørrelse utafor byene.
-
kunstmarkseng-kant
-
Kulturmarkseng
-
industriutbyggingsområde
-
serviceutbyggingsområde
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Masseuttaksområder
-
Massedeponier
-
kalkfattig grunnlendt mark
-
grunnlendt lågurtmark
-
grunnlendt kalkmark
-
Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år