NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lepidium campestremarkkarse

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 2100
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Markkarse er pr. i dag kjent med 53 forekomster (mørketall 2) i 7 fylker (kystfylkete Øf-VA), hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 2100 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 19,98
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: Sigmoid kurve som flater tydelig ut. Dagens spredningshastighet er dermed mye lågere enn den maksimale som R-skriptet gir og verdien fra skriptet kan ikke brukes.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med økningen (i kumulerte forekomster) de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlendt baserik mark.

Kriteriedokumentasjon

Markkarse Lepidium campestre stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia og fra Vest-Asia. Den synes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, kanskje først med grasfrø til Ak Oslo. Blytt (1876) skriver: "Ved Veikanter, i Agre, paa kunstige Enge". Men enkelte av de tidligste funnene er også gjort på velkjente, tidlige ballastplasser (f.eks. Akershus festning og Munkedammen i Ak Oslo), og nedover kysten er stordelen av tidlige funn knyttet til ballastplasser. Det første funnet knyttet til møller er fra Grim i VA Kristiansand i 1881, og deretter er arten jamt registrert ved møller og på steder der mølleavfall ble brukt (hønserier). Den relative betydningen av disse ulike innførselsmåtene (ballastjord, utenlandsk grasfrø, utenlandsk korn) gjennom tid, og opphavsområdene for de ulike, bestemmer mye av det norske mønsteret for markkarse fram til og med 1970-tallet (med mange møllefunn). Samtidig hadde arten etablert seg noen steder og startet egenspredning, f.eks. i Øf Fredrikstad fra ballast over på jernbane (1890 til idag), i Ak Oslo fra ballast og grasfrø over på tørrbakker minst fra 1860-åra, Vf Re: Langøya fra ballast til tørrbakker minst fra 1888, Te Bamble: Langesund fra ballast til tørrbakker minst fra 1896, osv. Arten har fått et stabilt utbredelsesområde på Østlandet fra Oslo-området sør til søndre Østfold og søndre Telemark, kanskje til Agder, men det tok minst 130 år før denne klimatisk tilpassete norske kjerneutbredelsen krystalliserte seg ut av svermen av innførsler (helt nord til Troms og ofte med en overvekt på Vestlandet der arten aldri er blitt stabil). Arten har nå et rimelig stort, stabilt utbredelseområde i Norge uten vesentlige endringer over tid.

Arten er ett- til toårig, oftest det siste. Den har frøreproduksjon. Frøene spretter litt ut av fruktene, men det sprer planten bare noen cm. Videre spredning skjer trolig mest med tråkk. Arten er innført med ulike transporter, spesielt med ballastjord, grasfrø og korn, men importen synes å ha stoppet praktisk talt helt opp. I stedet har arten naturalisert seg meget effektivt på grunnlendt, tørr, noe baserik mark. Den er solid etablert i kyststrøk fra Østfold og Oslo til Telemark, kanskje til Vest-Agder. Den er stabil, uten synderlig videre spredning eller fortetning de siste tiårene. Den forekommer i nokså små mengder og gjør ingen påviselig skade.

Først observert i Norge
Ak Oslo: flere steder - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: flere steder - 1820-1850
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa nord til Sør-Skandinavia, Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    31 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Nordland
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    25 - Mørketall: 3

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 3

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    53 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Markkarse Lepidium campestre stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia og fra Vest-Asia. Den synes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, kanskje først med grasfrø til Ak Oslo. Blytt (1876) skriver: "Ved Veikanter, i Agre, paa kunstige Enge". Men enkelte av de tidligste funnene er også gjort på velkjente, tidlige ballastplasser (f.eks. Akershus festning og Munkedammen i Ak Oslo), og nedover kysten er stordelen av tidlige funn knyttet til ballastplasser. Det første funnet knyttet til møller er fra Grim i VA Kristiansand i 1881, og deretter er arten jamt registrert ved møller og på steder der mølleavfall ble brukt (hønserier). Den relative betydningen av disse ulike innførselsmåtene (ballastjord, utenlandsk grasfrø, utenlandsk korn) gjennom tid, og opphavsområdene for de ulike, bestemmer mye av det norske mønsteret for markkarse fram til og med 1970-tallet (med mange møllefunn). Samtidig hadde arten etablert seg noen steder og startet egenspredning, f.eks. i Øf Fredrikstad fra ballast over på jernbane (1890 til idag), i Ak Oslo fra ballast og grasfrø over på tørrbakker minst fra 1860-åra, Vf Re: Langøya fra ballast til tørrbakker minst fra 1888, Te Bamble: Langesund fra ballast til tørrbakker minst fra 1896, osv. Arten har fått et stabilt utbredelsesområde på Østlandet fra Oslo-området sør til søndre Østfold og søndre Telemark, kanskje til Agder, men det tok minst 130 år før denne klimatisk tilpassete norske kjerneutbredelsen krystalliserte seg ut av svermen av innførsler (helt nord til Troms og ofte med en overvekt på Vestlandet der arten aldri er blitt stabil). Arten har nå et rimelig stort, stabilt utbredelseområde i Norge uten vesentlige endringer over tid.

Naturtyper
  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • Kulturmarkseng

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • åpen grus- og steinmark

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år