NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Coronopus didymusramkarse

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 6000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Ramkarse er pr. i dag kjent med 30 forekomster (mørketall 2) i 7 fylker fra Østfold/Oslo til Rogaland, hver forekomst med anslagsvis 100 individer (minimumsanslag). Dette gir et minimumsestimat på ca. 6000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med økningen i kjente forekomster mer eller mindre jamt siden 1940.

Kriteriedokumentasjon

Ramkarse Coronopus didymus har en komplisert og interessant historie i Norge. Den kom opplagt inn med ballast, trolig rett før den ble oppdaget i 1861-1862 på "Jernbanetomten" i Ak Oslo (Østbaneområdet). Nåværende Oslo sentralstasjon - tidligere Østbanen - ble anlagt på fyllinger der ballastjord ble brukt. I perioden fram til 1920 er alle funn (30-35) knyttet til ballastplasser eller plasser der ballastjord ble brukt, i nesten alle kystbyene der ballastplasser ble undersøkt botanisk helt nord til MR Kristiansund. Arten forsvant nesten i perioden etter at deponering av ballastjord opphørte, dvs. etter 1920, med bare 2-3 funn per tiår, men hoveddelen av funnene var fortsatt på gamle ballastplasser, med ett møllefunn i Ro Strand: Tou mølle i 1953. Fra 1960 har arten hatt en ny oppgang, fortsatt hovedsakelig på steder og i byer der den tidligere var kjent som ballastplante, og med noen få mølle- og gartnerifunn, og er nå omtrent like hyppig som den var i ballastperioden. Dette skyldes trolig at arten har hatt en noe skjult tilværelse i kystbyene, men også at den må ha hatt frøbank som er blitt vitalisert ved grave- og anleggsarbeider. Mest påfallende er dette i MR Kristiansund, der den ble funnet i 1971 etter å ha vært "borte" i over hundre år (siden 1865). Det kan også være en klimatisk forklaring; arten reproduserer nå meget effektivt og må enkelte steder bekjempes som ugras, f.eks. i Botanisk hage, Tøyen.

Ramkarse er toårig. Den har omfattende frøreproduksjon. Frøene spres vesentlig ved tråkk og transporter. Arten kom først inn med ballast, siden med ulike transporter. Den er permanent i Norge og er i svak økning, men er ikke ekspansiv og gjør ingen påvislig skade.

Først observert i Norge
Ak Oslo: "Christiania: jernbanetomten" - 1861-1862
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: "Christiania: jernbanetomten" - 1861-1862
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Sør og Mellom

Arten kommer trolig fra sørlige Sør-Amerika.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1861 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    20 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    28 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Ramkarse Coronopus didymus har en komplisert og interessant historie i Norge. Den kom opplagt inn med ballast, trolig rett før den ble oppdaget i 1861-1862 på "Jernbanetomten" i Ak Oslo (Østbaneområdet). Nåværende Oslo sentralstasjon - tidligere Østbanen - ble anlagt på fyllinger der ballastjord ble brukt. I perioden fram til 1920 er alle funn (30-35) knyttet til ballastplasser eller plasser der ballastjord ble brukt, i nesten alle kystbyene der ballastplasser ble undersøkt botanisk helt nord til MR Kristiansund. Arten forsvant nesten i perioden etter at deponering av ballastjord opphørte, dvs. etter 1920, med bare 2-3 funn per tiår, men hoveddelen av funnene var fortsatt på gamle ballastplasser, med ett møllefunn i Ro Strand: Tou mølle i 1953. Fra 1960 har arten hatt en ny oppgang, fortsatt hovedsakelig på steder og i byer der den tidligere var kjent som ballastplante, og med noen få mølle- og gartnerifunn, og er nå omtrent like hyppig som den var i ballastperioden. Dette skyldes trolig at arten har hatt en noe skjult tilværelse i kystbyene, men også at den må ha hatt frøbank som er blitt vitalisert ved grave- og anleggsarbeider. Mest påfallende er dette i MR Kristiansund, der den ble funnet i 1971 etter å ha vært "borte" i over hundre år (siden 1865). Det kan også være en klimatisk forklaring; arten reproduserer nå meget effektivt og må enkelte steder bekjempes som ugras, f.eks. i Botanisk hage, Tøyen.

Naturtyper
  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • vegkant

  • park

  • kirkegård

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år