Berteroa incanahvitdodre

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 50000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kvitdodre er pr. i dag kjent med ca. 360 forekomster (mørketall 7) i 10 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 20 individer. Dette gir et estimert minimumsindividtall på ca. 50.000 individer. Individtallet kan godt være 10 ganger høyere.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis fortetning. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med pågående økning i antall forekomster.

c Naturtypekolonisering

  • Bergknaus, grunnlendt mark, særlig på baserik grunn.

Kriteriedokumentasjon

Kvitdodre Berteroa incana kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, kanskje med ballast, såfrø og/eller transportmidler. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg, og hadde allerede før 1900 det geografiske hovedmønsteret den har i dag. Etter 1900 har det hovedsakelig skjedd fortetning, i tillegg til mer tilfeldige spredninger til deler av landet der arten aldri ble stabil. Det stabile arealet omfatter nedre og midtre Østlandet til midtveis opp i hoveddalene, Sørlandet vest til VA Kristiansand, og indre Sogn (SF Lærdal, Årdal, Sogndal). Ellers er arten funnet i alle fylker og hadde langvarig opptreden i Hordaland og Sør-Trøndelag. I Hordaland er den observert fra 1877 til 1944 og hadde på det meste kanskje 20-25 forekomster (1921-1940). I Sør-Trøndelag har den hatt tre forekomster, på Ladehammeren i ST Trondheim 1901-1906 (med utgangspunkt i et hønseri), i Buvika i ST Skaun 1930-1957 (kornmølle) og Ilsvika i ST Trondheim 1973-1993 (kornsiloer). Arten er nå et stabilisert innslag i norsk natur med naturalisering i en rekke naturtyper.

Kvitdodre er en flerårig urt med noe mattedannende vekst. Formeringen er med frø som har kort egenspredning, men som lett spres med transportmidler og tråkk, inkludert dyr. Arten er europeisk og kom inn fra lengre sør i Europa, trolig tidlig på 1800-tallet. Den er nå fullstendig stabilisert og effektivt naturalisert. Hovedtyngden av forekomstene er fortsatt på skrotemark og langs veier, men arten er nå et regulært innslag på grunnlendt baserik mark i låglandet i Sørøst-Norge fra Telemark og Østfold nord til midtre Gudbrandsdalen. Arten har nå langt på vei nådd sitt potensielle areal i Norge.

Først observert i Norge
Ak Oslo, Vf Larvik og VA Mandal - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo og flere steder - 1820-1850
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Sør

Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1875
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 4

  3. Periode
    1876 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    74 - Mørketall: 4

  4. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    130 - Mørketall: 5

  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    180 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    209 - Mørketall: 5

  7. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    279 - Mørketall: 5

  8. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    344 - Mørketall: 5

  9. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    361 - Mørketall: 7

  10. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    298 - Mørketall: 7
    Forekomstareal
    50000
    Utbredelsesområde
    808 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kvitdodre Berteroa incana kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, kanskje med ballast, såfrø og/eller transportmidler. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg, og hadde allerede før 1900 det geografiske hovedmønsteret den har i dag. Etter 1900 har det hovedsakelig skjedd fortetning, i tillegg til mer tilfeldige spredninger til deler av landet der arten aldri ble stabil. Det stabile arealet omfatter nedre og midtre Østlandet til midtveis opp i hoveddalene, Sørlandet vest til VA Kristiansand, og indre Sogn (SF Lærdal, Årdal, Sogndal). Ellers er arten funnet i alle fylker og hadde langvarig opptreden i Hordaland og Sør-Trøndelag. I Hordaland er den observert fra 1877 til 1944 og hadde den på det meste kanskje 20-25 forekomster (1921-1940). I Sør-Trøndelag har den hatt tre forekomster, på Ladehammeren i ST Trondheim 1901-1906 (med utgangspunkt i et hønseri), i Buvika i ST Skaun 1930-1957 (kornmølle) og Ilsvika i ST Trondheim 1973-1993 (kornsiloer). Arten er nå et stabilisert innslag i norsk natur med naturalisering i en rekke naturtyper.

Naturtyper
  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • vegkant

  • jernbane

  • flyplass

  • sandtak

  • Åker og kunstmarkseng

  • Kystnær grus- og steinmark

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år