NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Barbarea vulgarisvinterkarse

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1000000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Vinterkarse er pr. i dag kjent med 1009 forekomster (mørketall 20) i alle fylker, hver forekomst med minimum 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 1.000.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 28,29
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: Sigmoid kurve som flater veldig ut. Arten nådde hele sitt nåværende utbredelsesområde for over 50 år siden, og spredningshastigheten i dag og framover er forventet lik null. Verdien er derfor ikke brukt videre.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat - høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning avrundet til 50%. PVAs my-verdi er negativ og for låg.

c Naturtypekolonisering

  • Alle typer skrotemark i vid betydning, kunsteng og delvis kultureng, grunnlengt mark, spesielt på baserik grunn, sanddyner.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åker og kunstmarkseng
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Vinterkarse Barbarea vulgaris er en flerårig urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Europa og Vest-Asia. Vinterkarse kan ha blitt importert til Norge som salatplante allerede før 1700. Etablering i naturen er kjent først fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent samtidig flere steder i Sør-Norge. Før 1900 ble vinterkarse for det meste funnet i eng eller som ugress i hager, noe som antyder at den kom inn med ulike typer frøblandinger. Etter 1900 har arten etablert seg på mange slags kulturpåvirkede eller kulturbetingete steder: åkerkanter, langs grøfter, veikanter, berg i veiskjæringer, jernbaneskråninger og annen skrotemark. I stigende grad inntar den berg og knauser og annen grunnlendt mark, både basefattige og baserike. Den vokser dessuten ofte i strandkanter, like over flomålet, særlig der det er dyrket mark innenfor. Etter 1900 er den funnet i alle fylkene, men med svært ulik frekvens og populasjonsstørrelser. Den er ennå sjelden i de nordligste fylkene, men svært vanlig i store deler av Midt- og Sør-Norge. I noen distrikter er den fremdeles i etableringsfasen. Den er en av få fremmede arter som er funnet godt over skoggrensen, og den vil kunne etablere seg på kulturpåvirket mark flere steder i nordboreal og lavalpin sone. I lavereliggende områder er det lite sannsynlig at arten forsvinner når den først er etablert noe sted. Bladrosetter kan overvintre, slik at veksten kan starte tidlig i sesongen og gi arten et konkurransefortrinn overfor mange konkurransesvake, hjemlige arter, bl.a. slike som har grunnlendte steder som viktigste voksested. Arten opptrer i enorme mengde i visse naturtyper, spesielt på grunnlendt mark med baserik berggrunn. Der fortrenger den i betydelig grad både vanlige og sjeldne/sårbare planter.

Først observert i Norge
flere steder - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
flere steder - 1820-1850
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1875
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 5

  3. Periode
    1876 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    51 - Mørketall: 10

  4. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    194 - Mørketall: 10

  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    194 - Mørketall: 10

  6. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    218 - Mørketall: 15

  7. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    702 - Mørketall: 20

  8. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    812 - Mørketall: 20

  9. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    1009 - Mørketall: 20

  10. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    7468 - Mørketall: 4
    Forekomstareal
    300000
    Utbredelsesområde
    4888 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Vinterkarse Barbarea vulgaris kan ha blitt importert til Norge som salatplante allerede før 1700. Etablering i naturen er kjent først fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent samtidig flere steder i Sør-Norge. Etter 1900 er den funnet i alle fylkene, men med svært ulik frekvens og populasjonsstørrelser. Den er fremdeles sjelden i de nordligste fylkene, men svært vanlig i store deler av Midt- og Sør-Norge. I noen distrikter er den fremdeles i etableringsfasen. Den er en av få fremmede arter som er funnet godt over skoggrensen, og den vil muligens kunne etablere seg på kulturpåvirket mark flere steder i nordboreal og lavalpin sone, men i hovedsak er dens potensielle areal nå utfylt. I lavereliggende områder er det lite sannsynlig at arten forsvinner når den først er etablert noe sted.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fremstad, E. & Pedersen, O. 2009. Fremmede planter i Norge. Vinterkarse Barbarea vulgaris Blyttia 67: 159-170
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper
  • Skrotemark

  • kalkfattig knaus

  • intermediær knaus

  • kalkknaus

  • kunstmarkseng-kant

  • åpen grus- og steinmark

  • grus- og steinmarkskratt

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Sanddynemark

Før 1900 ble vinterkarse for det meste funnet i eng eller som ugress i hager, noe som antyder at den kom inn med ulike typer frøblandinger. Lenge før den tid kan den også ha blitt tatt inn og dyrket som salatplante. Etter 1900 har arten etablert seg på mange slags kulturpåvirkede eller kulturbetingete steder: åkerkanter, langs grøfter, veikanter, berg i veiskjæringer, jernbaneskråninger og annen skrotemark. I stigende grad inntar den berg og knauser og annen grunnlendt mark, både basefattige og rike. Den vokser dessuten ofte i strandkanter, like over flomålet, særlig der det er dyrkamark innenfor. Arten kan overvintre som grønne bladrosetter som starter veksten tidlig i sesongen, før eller samtidig med konkurransesvake arter som har grunnlendte steder som viktigste voksested.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)