NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Telekia speciosatusenstråle

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 740
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Tusenstråle er pr. i dag kjent med 37 forekomster (mørketall 2) i 10 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 740 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat - høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning avrundet til 50%.

c Naturtypekolonisering

  • Fastmarksskog og skogkanter, flommarkskog.

Kriteriedokumentasjon

Tusenstråle Telekia speciosa er en opptil 2 m høy, storbladet urt (staude) som formerer seg med frø. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Det første funnet er fra 1943 i Ho Bergen. Senere er den samlet 8-16 ganger pr. 20-årsperiode. Den er innført som prydplante; den er handelsvare og markedsføres med herdighet 6. Tusenstråle er funnet forvillet (eller utkastet) i ulike typer voksesteder: skogkant og løvkratt, eng og gressbakker, tidligere beitemark, og på skrotemark, bl.a. avfallshauger, mest på fuktig mark. Det er gjort spredte funn fra Østfold til Troms, men flest funn på nedre deler av Østlandet og på Vestlandet. Det er forventet at den vil øke markant i tida som kommer. Så langt har arten vist bare moderat tendens til å etablere seg utenfor forstyrret mark, men den har potensiale til å etablere seg på fuktige, litt skyggete steder, f.eks. i ulike typer skog, inkludert flommarkskog. Den danner nesten aldri store, tette bestander og vil trolig bare ha ubetydelig økologisk effekt.

Først observert i Norge
Ho Bergen: Storetvedt - 1943
Første observerte etablering i Norge
Ak Bærum: Lommedalen - 1948
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Sørøst-Europa og Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1943 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Nordland
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    28 - Mørketall: 2

  4. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Troms
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    26 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    110000
    Utbredelsesområde
    84 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Første registrering av tusenstråle Telekia speciosa er fra 1943 i Ho Bergen, og første etablering i Ak Bærum: Lommedalen i 1948. Senere er tusenstråle funnet forvillet (evt. utkastet) fra hager i 8-16 ganger pr. 20-årsperiode, spredt fra Østfold til Troms, med flest funn i nedre deler av Østlandet og på Vestlandet. Arten etablerer seg lett i f.eks. nedlagt eng, skogkanter og vasskanter og kan danne store, omfattende bestander. Det er forventet at den vil øke markant i tida som kommer.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • kunstmarkseng-kant

  • Fastmarksskogsmark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Kulturmarkseng

  • Flomskogsmark

Tusenstråle er funnet i ulike typer kulturpåvirkete eller kulturbetingete voksesteder: skogkant og løvkratt, eng og engkant, tidligere beitemark, og på skrotemark: avfallshauger, nær gartneri, veikanter og -skrenter. Den ser ut til å vokse best på litt fuktig mark.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra gartneri

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig