NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Solidago canadensiskanadagullris

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1000000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kanadagullris er pr. i dag kjent med 193 forekomster (mørketall 10) i 14 fylker, hver forekomst med anslagsvis 500 individer (ramets) i snitt. Dette gir et minimumsestimat på opp mot 1.000.000 individer (ramets). Merk at de relativt få forekomstene der individer er "telt" i Artskart summerer opp til 36.500 individer (og antallet "forekomster" til 4746).

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning.

c Naturtypekolonisering

  • Mange typer skrotemark i vid betydning, overlatt kulturmark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kulturmarkseng

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åker og kunstmarkseng

Kriteriedokumentasjon

Kanadagullris Solidago canadensis er en 1,5 m høy flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og har sterk klonal vekst med krypende jordstengler. Fruktene har sveveapparat og er vindspredte. Arten kommer fra Nord-Amerika og ble tatt med til England i 1648 (Sunding 1989). Fra 1700-tallet er den blitt mye dyrket som prydplante i Europa, også i Norge. Den ble samlet i en hage i No Flakstad i 1762, og sannsynligvis i en hage i Bu Lier i 1820-årene. Kanadagullris har trolig også fulgt med ballast, kornimport (forekomster ved møller) og annen handel. Det eldste daterte belegget er fra 1883 i Ak Ås, men det er ukjent om også dette var fra hage eller fra en forvillet plante. Uansett ser spredningen til å ha skutt fart fra 1940-årene. Arten er så godt som alltid registrert enten på ulike typer skrotemark (avfallsplasser, tomter og næringsarealer, tømmerlager, fortau- og gatekanter, vei- og jernbaneskråninger, åkerkanter, overgang innmark/skog osv.), eller i eng- og gressmark, fukteng o.l. I ett tilfelle er den belagt fra kalkrikt berg, men det er kjent mange slike forekomster (uten at de er belagt). Hvis den inngår i skog, er denne lysåpen. Hovedutbredelsesområdet er lavland/kystområder fra Østfold til Agder. Arten synes være for lite samlet i søndre deler av Hedmark og Oppland. Den er funnet nord til søndre Nordland, men er sjelden på Vestlandet og i Midt-Norge (Sunding 1989). Kanadagullris er formodentlig den arten som inngår i Hageselskapets Sortsliste under betegnelsen "hagegullris", med herdighet 7. Den kan forventes å bli vanligere innenfor det kjente utbredelsesområdet og vil kunne utvide dette noe, men på store deler av Østlandet fyller den omtrent sitt potensielle areal både geografisk og økologisk. Den er en av de mest framtredende av alle fremmedarter langs veier og i overlatt kulturmark. Kanadagullris kan danne omfattende bestander og innta ulike typer åpne naturtyper, som brakklagt eng og annen gressmark, og utkonkurrere hjemlige arter. Den hybridiserer med gullris Solidago virgaurea, men hybridene synes ikke å være fertile og bidrar ikke til introgresjon (dessuten er storparten av angitte hybrider opplagt feilbestemt).

Først observert i Norge
Bu Lier: "Lier ad Svangstranden" - 1820-1830
Første observerte etablering i Norge
Ak Ås - 1893
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt i Nord-Amerika (trans-amerikansk).

Kom til Norge fra
  • Ukjent

Første gang trolig fra Tyskland.

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    23 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    60 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    88 - Mørketall: 5

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    151 - Mørketall: 5

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    193 - Mørketall: 10

  9. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall individer
    36500 - Mørketall: 30
    Antall forekomster
    4746 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    190000
    Utbredelsesområde
    2544 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det finnes flere gamle belegg av kanadagullris Solidago canadensis: 1762 No Flakstad (Gunnerus-herbariet, TRH) og 1820-årene Bu Lier, det første fra en hage, det andre vet vi ikke noe om. Det eldste daterte belegget som muligens er av forvillet plante er fra 1883 Ak Ås, og fra samme sted rapporteres opplagt forvilling i 1893. Selv om det til enhver tid er et mørketall, ser spredning ut til å ha økt fra 1940-årene. Hovedutbredelsesområdet er i lavland/kystområder fra Østfold til Agder. Arten synes være særlig dårlig belagt fra søndre deler av Hedmark og Oppland (E. Fremstad pers. medd.). Den er funnet til søndre Nordland, men er sjelden i Midt-Norge og på Vestlandet. Formodentlig inngår kanadagullris I Hageselskapets Sortsliste (2005) under betegnelsen "hagegullris", med herdighet 7. Den kan forventes å bli vanligere innenfor det kjente utbredelsesområde og vil kunne utvide dette noe, men på store deler av Østlandet fyller den omtrent sitt potensielle areal både geografisk og økologisk. Den er en av de mest framtredende av alle fremmedarter langs veier og i overlatt kulturmark.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Kanadagullris ble innført til England i 1648 og ble på 1700-tallet tatt i bruk som prydplante i Europa, også i Norge. Forvillet kanadagullris ble angitt fra Europa fra midten av 1800-tallet. Det er ikke urimelig å anta at forvillinger startet også i Norge på den tiden.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Sunding, P. 1989. Naturaliserte Solidago-(gullris-)arter i Norge Blyttia 47: 23-27
Naturtyper
  • Skrotemark

  • kunstmarkseng-kant

  • kulturmarksrye

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • Fastmarksskogsmark

Nesten alle funn er fra sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, enten ulike typer skrotemark (avfallsplasser, tomter og næringsområder, tømmerlager, ugress i fortau- og gatekanter, vei- og jernbaneskråninger, åkerkanter, overgang innmark/skog osv.), i eng- og gressmark i gjengroing, fukteng o.l. I ett tilfelle er den angitt fra kalkholdig berg; hvis den inngår i skog, er denne alltid ganske åpen.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år