NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Senecio squalidussteinsvineblom

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4b,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 360
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Steinsvineblom er pr. i dag kjent med 9 forekomster (mørketall 2) i 3 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 360 individer.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Arten har vært praktisk talt utdødd etter ballastperioden, men har tydeligvis tilpasset seg norske forhold de siste 50 årene og har nå en nokså jamn og sterk ekspansjon.

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlende på kalk.

Kriteriedokumentasjon

Steinsvineblom Senecio squalidus er en flerårig, lågvokst urt fra Mellom- og Sør-Europa. Den har frøreproduksjon og fruktene kan spres over kortere eller lengre distanser med vind, kanskje også med strømmer i brakke farvatn. Arten ble først funnet sent på 1800-tallet i AA Arendal og kanskje omtrent samtidig i Øf Fredrikstad, begge stedene antatt innkommet med ballast. På 1900-tallet er det kun spredte funn i VA Kristiansand hvor arten også kan ha hatt ballast-bakgrunn, og hvor den kan ha vært etablerert for en tid. I Lids flora (2005) angis den som "bufast i Te Kragerø frå 1800-talet", men denne opplysningen har ikke støtte i herbariematerialet i dag. De tidlige funnene er ikke dokumentert fra den senere tiden, bortsett fra ett senere fra samme lokalitet i Fredrikstad. I nyere tid er det funn fra øyene innerst i Oslofjorden i Ak Oslo som dominerer - Nakholmen, Hovedøya, Store og Lille Herbern -, og dessuten fra 2010 på fastlandet i byen. Det er trolig at disse funnene skyldes at gamle frøbanker av arten fra ballast-tida er blitt vekket til live, og det er all grunn til å tro at arten nå er etablert her. Spredningspotensialet ser likevel ut til å være begrenset. Arten går inn på den truete naturtypen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone, men det ser ikke ut til at den vil etableres i slike mengder at den gjør noen skade. Den er rapportert å hybridisere med to andre arter, åkersvineblom Senecio vulgaris og klistersvineblom S. viscosus, kanskje introgressivt, men begge disse artene er nok innførte (åkersvineblom før 1800, klistersvineblom etter 1800). Vi har valgt å ikke ta hensyn til hybridiseringen med åkersvineblom, til tross for at denne arten var etablert i landet før 1800.

Først observert i Norge
AA Arendal: Arendal - 1897
Første observerte etablering i Norge
Øf Fredrikstad: Kråkerøy, Røds bruk (ballast) - 1897-1910
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1897 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Steinsvineblom Seneicio squalidus ble først funnet sent på 1800-tallet i AA Arendal og kanskje omtrent samtidig i Øf Fredrikstad, begge stedene antatt innkommet med ballast. På 1900-tallet er det kun spredte funn i VA Kristiansand hvor arten kanskje kan ha vært etablerert. I Lids flora (2005) angis den også som "bufast i Te Kragerø frå 1800-talet", men disse opplysningene gjenfinnes ikke i herbariematerialet i dag. De tidlige funnene er ikke dokumentert fra den senere tiden, bortsett fra ett senere fra samme lokalitet i Fredrikstad. I nyere tid er det funn fra øyene innerst i Oslofjorden i Ak Oslo som dominerer (Nakholmen, Hovedøya, Store og Lille Herbern), og dessuten fra 2010 på fastlandet i byen. Det er trolig at disse funnene skyldes at gamle frøbanker av arten fra ballast-tida har blitt vekket til live, og det er all grunn til å tro at arten nå er etablert her. Spredningspotensialet ser likevel ut til å være begrenset.

Naturtyper
  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • havn

  • Driftvoll

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år