NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Senecio pseudoarnicastrandsvineblom

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4b,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 120
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Strandsvineblom er pr. i dag kjent med 6 forekomster (mørketall 2) i ett fylke (Tr), hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 120 individer.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

c Naturtypekolonisering

  • Havstrandtyper og sanddyner.

Kriteriedokumentasjon

Strandsvineblom Senecio pseudoarnica er en flerårig, opptil 1,5 m høy urt (staude) som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. Den kommer fra Nord-Amerika og Nordøst-Asia, der den finnes langs de nordlige kystene av både Stillehavet og Atlanterhavet. Arten ble først funnet i 2006 Tr Tromsø: Sandøya, Bassøysanden, der den ble antatt å være innkommet spontant (Sortland & al. 2007). Senere funn i 2008 Tr Tromsø: Kattfjorden (fire lokaliteter, Alm & Often 2008) og 2009 Nord-Reisa: Bakkeby: Midtgård har sannsynliggjort at alle lokalitetene skyldes forvilling fra dyrkning. Arten har ikke tidligere inngått i det nordnorske hagesortimentet, og de kjente forekomstene må skyldes privat import av frø. Den først registrerte forekomsten (2006) er fra flerårig gras-urtetangvoll på sandgrunn (som tilsvarer naturlige forekomster i hjemlandene), de øvrige er fra tydelig kulturpåvirket mark: fyllinger i fjæresonen, forstyrret eng og veigrøft/-skråning. Alm & Often (2008) mener at strandsvineblom viser tegn til å bli en aggressiv art som kan spre seg lett og raskt i naturen. Den er foreløpig kjent bare fra Troms, men er herdig nok til å kunne etablere seg lenger nord. Det er vel ikke utenkelig at den vil kunne trives også lengre sør. Den har potensiale for å kunne etablere i seg i mesteparten av Norge og er en spesialist på sand- og grusstrender, inkludert låge dyner, og på åpne tangvoller. Det er lite trolig at den vil ha noen negativ effekt økologisk.

Først observert i Norge
Tr Tromsø: Sandøya, Bassøysanden - 2006
Første observerte etablering i Norge
Tr Tromsø: Sandøya, Bassøysanden - 2006
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia

Nord-Amerika: Stillehavskysten fra British Columbia nord til Beringstredet og sørover til nordligste Japan og Nordkorea; Atlanterhavskysten fra Nova Scotia til sørligste Labrador med St. Lawrence og Newfoundland, og sørligste del av Hudson Bay

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2006 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Troms
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Strandsvineblom Senecio pseudoarnica ble først funnet i 2006 i Tr Tromsø: Sandøya, Bassøysanden, der den ble antatt å være innkommet spontant (Sortland & al. 2007). Senere funn i 2008 i Tr Tromsø: Kattfjorden (fire lokaliteter, Alm & Often 2008) og 2009 Nordreisa: Bakkeby: Midtgård har sannsynliggjort at alle lokalitetene skyldes forvilling fra dyrkning, kanskje opprinnelig i Malangen i Tr Balsfjord. Arten har ikke tidligere inngått i det nordnorske hagesortimentet og de kjente forekomstene må skyldes privat import av frø, mest trolig fra Nord-Amerika. Alm & Often (2008) spår at planten kan bli en aggressiv art som lett og raskt sprer seg i naturen. Den er herdig nok til å kunne etablere i seg i mesteparten av Norge og er en spesialist på sand- og grusstrender, inkludert låge dyner, og på åpne tangvoller.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Alm, T. & Often, A. 2008. Fire nye funn av strandsvineblom Senecio pseudoarnica i Tromsø - og en revurdering av opphavet Blyttia 66: 244-251
    • Sortland, B., Thamdrup, S. & Elven, R. 2007. En omvendt viking - Senecio pseudoarnica (strandsvineblom) ny for Norge og Europa Blyttia 65: 86-90
Naturtyper
  • hvite dyne

    Fremtidig

  • erodert dyne

    Fremtidig

  • dynetrau

    Fremtidig

  • Stein-, grus- og sandstrand

    Fremtidig

  • Skrotemark

  • høgurt-driftvoll

Den først registrerte forekomsten (2007) er fra flerårig gras-urtetangvoll på sandgrunn (som tilsvarer naturlige forekomster i hjemlandene), de øvrige er fra tydelig kulturpåvirket mark: fyllinger i fjæresonen, forstyrret eng og veigrøft/-skråning.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år