NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Leucanthemum ×superbumkjempekrage

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3b,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 2   Lengre enn 10 år eller 5 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 220
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kjempekrage er det siste tiåret kjent med 11 forekomster (mørketall 2) i 7 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 220 individer.

Forventet levetid konklusjon 20 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Kriteriedokumentasjon

Kjempekrage Leucanthemum xsuperbum inkluderer her også det norske materialet som er bestemt til storkrage L. maximum; vi rekner med at praktisk talt alt norsk dyrket og forvillet materiale hører til hybridart-komplekset som bygger på to sørvest-europeiske arter: L. lacustre og L. maximum. Arten er mye brukt i hager, og stordelen av forekomstene i naturen skyldes hageutkast. Den er bare funnet i nyere tid, siden 1970-tallet. Arten har noe frøspredning, men er ikke særlig ekspansiv. Funnfrekvensen øker hovedsakelig på grunn av økt bruk. Vi rekner ikke med at denne arten har noe større potensiale i norsk natur.

Arten er flerårig, men ikke svært langlevd. Den frøreproduserer, men vi vet ikke hvor effektivt. Fruktene har trolig ingen spesiell mekanisme til spredning (de mangler den fnokken som sikrer vind- eller dyrespredning hos mange korgplanter), og de faller stort sett rett ned i bestanden. Arten er innført som hageplante i ny tid og blir funnet stadig oftere, men bare fordi den blir dyrket og kastet ut oftene. Den utgjør ingen påviselig trussel mot norsk natur. Den synes heller ikke å være interfertil med vår stedegne prestekrage Leucanthemum vulgare.

Først observert i Norge
Ro Time: Auglend ved Bryne - 1977
Naturlig opprinnelse

Hagehybridart oppstått fra arter fra Sørvest-Europa: Leucanthemum lacustre x maximum.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1977 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Rogaland
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  3. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Troms
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kjempekrage Leucanthemum xsuperbum inkluderer her også det norske materialet som er bestemt til storkrage L. maximum; vi rekner med at praktisk talt alt norsk dyrket og forvillet materiale hører til hybridkomplekset som bygger på to sørvest-europeiske arter: L. lacustre og L. maximum. Arten er mye brukt i hager, og stordelen av forekomstene i naturen skyldes hageutkast. Den er bare funnet i nyere tid, siden 1970-tallet. Arten har noe frøspredning, men er ikke særlig ekspansiv. Funnfrekvensen øker hovedsakelig på grunn av økt bruk. Vi rekner ikke med at denne arten har noe større potensiale i norsk natur.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år