NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lactuca serriolataggsalat

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 820000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Taggsalat er pr. i dag kjent med 164 forekomster (mørketall 50) i * fylker, hver forekomst med minimum 100 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på 820.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 3,19
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: lineær kurve.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag. Prosentvis beregning varierer for mye. Den negative my-verdien fra PVA er uforenlig med artens observerte sterke fortetning i snitt de siste 50 år.

Kriteriedokumentasjon

Taggsalat Lactuca serriola er en ettårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den har en instruktiv introduksjons- og utviklingshistorie. Arten kom inn med ballast - Ak Oslo 1884, Vf Tønsberg 1896, VA Kristiansand 1903, Øf Fredrikstad 1905 - og møller - Te Skien 1904, Hordaland før 1913 ettersom den ble funnet i hønsegård i Kvinnherad da, og Ho Bergen 1931. Den eneste av disse innførslene som ble permanent var den med ballast i Oslo, der arten har hatt et nokså skjult liv, med få funn, fram til etablering i strandsonen på Hovedøya observert i 1947. Deretter har arten vært permanent i Oslo, men fortsatt relativt sjelden fram til 1970-tallet. Den store ekspansjonen i Oslo skjedde i perioden 1981-2000, med over 300% økning fra perioden 1961-1980, og i samme periode kom arten til Bu Drammen og ble nokså hyppig i Drammensregionen og vanlig som byugras. I neste periode, 2001-2011, er arten blitt så vanlig i og rundt Oslo og Drammen at knapt noen samler den, men nå får den en meget sterk økning og etablering i Vestfoldbyene. I løpet av de siste 30 år har denne arten ekspandert fra å være en stor raritet til å bli kanskje det vanligste ugraset av alle i bykjernene i noen av byene rundt Oslofjorden, med hundretusener av individer bare langs f.eks. Trondheimsveien i Oslo mellom Storgata og Sinsen (1,3 km). Estimatet vi har gjort ut fra forekomstantall gir litt over 800.000 individer, men dette er en grov underdrivelse; tallet kan være ti ganger større.

Står taggsalat skrint, er den ofte bare et par dm og med noen få blomsterkorger, men frodige planter kan fint bli 2 m og med tusenvis av korger. Frøreproduksjonen er særdeles effektiv, og fruktene spres med vind (med vindstrømmen fra trafikken langs veier og gater), folk og dyr. Arten kom inn med ballast på slutten av 1800-tallet, men begynte ikke å ekspandere for alvor før 1970-tallet. Den er blitt en av de 5 vanligste ugrasplantene i bystrøk sørøstpå med million(er) av individer i Oslo alene, men den gjør lite skade. Til tross for den store mengden, så fortrenger den stort sett bare andre fremmedplanter (f.eks. amerikamjølke Epilobium ciliatum s. lat. og hestehamp Conyza canadensis).

Først observert i Norge
Ak Oslo: Grønlia (ballast) - 1884
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Grønlia - 1884
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1884 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Hordaland
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    43 - Mørketall: 20

  7. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    164 - Mørketall: 50
    Forekomstareal
    25000
    Utbredelsesområde
    304 - Mørketall: 3

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    55 - Mørketall: 100

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Taggsalat Lactuca serriola er en ettårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den har en instruktiv introduksjons- og utviklingshistorie. Arten kom inn med ballast - Ak Oslo 1884, Vf Tønsberg 1896, VA Kristiansand 1903, Øf Fredrikstad 1905 - og møller - Te Skien 1904, Hordaland før 1913 ettersom den ble funnet i hønsegård i Kvinnherad da, og Ho Bergen 1931. Den eneste av disse innførslene som ble permanent var den med ballast i Oslo, der arten har hatt et nokså skjult liv, med få funn, fram til etablering i strandsonen på Hovedøya observert i 1947. Deretter har arten vært permanent i Oslo, men fortsatt relativt sjelden fram til 1970-tallet. Den store ekspansjonen i Oslo skjedde i perioden 1981-2000, med over 300% økning fra perioden 1961-1980, og i samme periode kom arten til Bu Drammen og ble nokså hyppig i Drammensregionen og vanlig som byugras. I neste periode, 2001-2011, er arten blitt så vanlig i og rundt Oslo og Drammen at knapt noen samler den, men nå får den en meget sterk økning og etablering i Vestfoldbyene. I løpet av de siste 30 år har denne arten ekspandert fra å være en stor raritet til å bli kanskje det vanligste ugraset av alle i bykjernene i noen av byene rundt Oslofjorden, med hundretusener av individer bare langs f.eks. Trondheimsveien i Oslo mellom Storgata og Sinsen (1,3 km). Estimatet vi har gjort ut fra forekomstantall gir litt over 800.000 individer, men dette er en grov underdrivelse; tallet kan være ti ganger større.

Naturtyper
  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • høgurt-driftvoll

  • åpen grus- og steinmark

  • grus- og steinmarkskratt

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år