NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Pastinaca sativa hortensishagepastinakk

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1000000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Hagepastinakk er pr. i dag kjent med 90 dokumenterte forekomster (mørketall 15) i 9 fylker, hver forekomst med minimum 100 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 135.000 individer, men anslaget er altfår lågt. Bare mellom Oslo sentrum og Drammen har planten millionvis av individer hver sommer. Vi setter 1.000.000, men antallet kan like godt være det tidobbelte.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag.

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlendt kalkmark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis er en toårig urt med frøreproduksjon. Fruktene har en vinge og spres litt med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten er - til tross for det norske navnet - den vanlige ugraspastinakken som nå farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Villplantene skiller seg litt fra hageformen ved å være litt ruhårete, men de to formene står så nær hverandre at begge føres til var. hortensis. Planten kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde en svak, men nokså jamn økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Ak Oslo og Bærum (langs E18 og på Fornebulandet), delvis på veikanter, men like mye på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå sammenhengende forekomst fra Ak Skedsmo gjennom Oslo og Bærum-Asker til Bu Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet (og jernbanen) at den pøser frukter ut til andre deler av Østlandet ved at de følger med biler og tog, f.eks. til Romerike og Mjøs-området, Østfold, og Vestfold-Telemark. Arten må ha hatt en form for akklimatisering for å oppnå denne ekspansiviteten, noe som ikke er utenkelig for en toårig art i løpet av 70 år (1860-1930). I andre landsdeler er den mer ustabil, bl.a. i Trøndelag, der den er notert nokså ofte, men ikke med stabil forekomst. Vi forventer fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved denne planten er knyttet til at den er invasiv på grunnlendt baserik mark (en sårbar naturtype), særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter på dette grunnlendet.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Bekkelaget - 1861
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Bekkelaget - 1861
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1861 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    18 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    20 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    45 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    44 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    67 - Mørketall: 10

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    90 - Mørketall: 15

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis er - til tross for navnet - den vanlige ugraspastinakken som nå farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Villplantene skiller seg litt fra hageformen ved at den er litt ruhårete, men de to formene står så nær hverandre at de føres til samme rase. Planten kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde en svak, men nokså jamn økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Ak Oslo og Bærum (langs E18 og på Fornebulandet), delvis på veikanter, men like mye på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå sammenhengende forekomst fra Ak Skedsmo gjennom Oslo og Bærum-Asker til Bu Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinetter (og jernbanen) at den pøser frukter ut til andre deler av Østlandet ved at de følger med biler og tog, f.eks. til Romerike og Mjøs-området, Østfold, og Vestfold-Telemark. Arten må ha hatt en form for akklimatisering for å oppnå denne ekspansiviteten, noe som ikke er utenkelig for en toårig art i løpet av 70 år (1860-1930). I andre landsdeler er den mer ustabil, bl.a. i Trøndelag, der den er notert nokså ofte, men ikke med stabil forekomst. Vi forventer fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra hagebruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år