NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Heracleum persicumtromsøpalme

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3efgh

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 3   I opptil 10 %
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 570000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Tromsøpalme er pr. i dag rapportert med 142 forekomster (herbariene, Artskart har mye høgere tall; mørketall 80) i 13 fylker, hver forekomst lågt anslått med 50 individer. Dette gir et estimat på ca. 570.000 individer, noe som trolig er lågt.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 13,3
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: lineær kurve

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er for låg (kategori 3) sett ut fra funndataene.

c Naturtypekolonisering

  • Ulike typer skrotemark, kulturmark (særlig gjengroende enger), forlatt kunstmark, strandsoner (spesielt flerårs-tangvoller).

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kulturmarkseng
    • Slåtteeng

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fjæresonesystemer: Driftvoll
    • NA Fjæresonesystemer: Strandeng og strandsump
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åker og kunstmarkseng
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

h Introgresjon

  • Dokumentert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Tromsøpalme Heracleum persicum er en ca. 2-3 (-5) m høy, kraftig, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Den kommer fra Kaukasus og Iran. Den ble først introdusert som prydplante til Nord-Norge, til Fi Alta og Tr Tromsø på 1800-tallet; den vokste i ST Trondheim allerede i 1890-årene. Den er blitt spredt bevisst gjennom utbredt planting i hager og rundt småbruk og annen bebyggelse, med frø fra slike plantninger og ved utkast. Arten vokser mest i åpent terreng, men kan gå inn i skogkanter og i sluttet skog (f.eks. bjørkeskog). Den opptrer på mange typer mark: skrotemark (veikanter o.l.), i gamle enger og beitemark, i grasmark i strandkanter, i skogkanter osv., mest på relativt dyp og noe næringsrik mark. Den er særlig hyppig på forlatt kulturmark og i strandkanter der den kan danne kilometerlange border i flerårs-tangvollene. Arten er regionalt vanlig i deler av Nord-Norge (flekkvis en dominerende karplante som i Tromsø by) og Trøndelag, og den finnes stadig oftere på spredte steder i Sør-Norge. Ifølge Artskart er den ennå ikke observert fra Vestfold til Agder og er sjelden på Vestlandet. Dens utbredelsesområde kan fremdeles utvides, og en må forvente ytterligere fortetning i flere landsdeler, trass i at den flere steder blir bekjempet. Norsk forekomst av tromsøpalme (og kjempebjørnekjeks) kartlegges og diskuteres hos Fremstad & Elven (2006). Tromsøpalme kan danne store bestander, den endrer voksestedenes struktur, fortrenger hjemlige arter og er til hinder for ulike typer arealbruk. Dessuten er den helseskadelig.

Først observert i Norge
Fi Alta - 1850-1899
Første observerte etablering i Norge
flere steder - 1850-1899
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Kaukasus - Iran.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

England.

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1850 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 10

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 10

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    19 - Mørketall: 50

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 100

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 100

  7. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert,
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall individer
    137617 - Mørketall: 1000
    Antall forekomster
    895 - Mørketall: 100
    Forekomstareal
    315000
    Utbredelsesområde
    1556 - Mørketall: 30

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    142 - Mørketall: 80

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Tromsøpalme Heracleum persicum ble først introdusert som prydplante til Nord-Norge, til Fi Alta og Tr Tromsø på 1800-tallet; den vokste i ST Trondheim i 1890-årene. Gjennom dyrking og spredning fra hager, og ved utkast, har arten blitt regionalt vanlig i deler av Nord-Norge og Trøndelag, og den finnes stadig oftere spredt i Sør-Norge. Den er ifølge Artskart ennå ikke observert fra Vestfold til Agder og er sjelden på Vestlandet. Dens utbredelsesområde kan fremdeles utvides, og en må forvente ytterligere fortetning i flere landsdeler, trass i at noen myndigheter aktivt bekjemper den.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fremstad, E. 2006. Tromsøpalme Heracleum persicum Artsdatabankens faktaark 34: 1-3
    • Fremstad, E. & Elven, R. 2006. De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35
    • Alm, T. & Jensen, C. 1993. Tromsøpalmen (Heracleum laciniatum) - noen kommentarer til artens innkomst og ekspansjon i Nord-Norge Blyttia 51: 61-69
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Fastmarksskogsmark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Fjæresone-skogsmark

  • høgurt-driftvoll

  • høgurt-fuktdriftvoll

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år