NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Heracleum mantegazzianumkjempebjørnekjeks

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3efh

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 80000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kjempebjørnekjeks er pr. i dag rapportert fra 131 forekomster (mørketall 30) i 17 fylker (alle unntatt Finnmark), hver forekomst anslagsvis med 20 individer (et nesten fiktivt anslag da mengder av forekomster er på 1-5 individer mens noen er på tusener). Dette gir et røfft minimumsestimat på ca. 80.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning og PVA.

c Naturtypekolonisering

  • Ulike typer skrotemark, skogkanter, vasskanter.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Slåtteeng

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fjæresonesystemer: Fjæresone-skogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Flomskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen flomfastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

h Introgresjon

  • Dokumentert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er en opptil 5 m høy, kraftig, flerårig urt (staude) som bruker noen år til å bygge seg opp for blomstring; hovedskuddet dør vanligvis etter blomstring. Den formerer seg med frø som spres med vind eller vann. Anleggsarbeider som fører til fragmentering og transport av jordstengler, sikrer vegetativ spredning. Frøproduksjonen er rikelig, og frøene danner frøbank. Selv om en del enkeltplanter dør hvert år, er rekrutteringen vanligvis sikker. Kjempebjørnekjeks kommer fra Vest-Asia. Til Norge er den kommet som prydplante, sannsynligvis på slutten av 1800-tallet. Arten etablerer seg i sterkt kulturpåvirkete eller kulturbetingete naturtyper med forholdsvis dyp og næringsrik jord: vei- og jernbanekanter og -skråninger og andre typer næringsrik skrotemark, i eng og beitemark i gjengroing, skogkanter, bekke- og ravinedaler, langs vasskanter (flommark) og i kanten av strandskog. Den vokser som oftest i åpent terreng, men av og til i halvskygge i løvskog. Første etablering i naturen er datert til 1922 i Vf Holmestrand, men spredningen gikk langsomt frem til 1960-tallet. Etter 1980 har oppmerksomheten rundt denne og tromsøpalme økt, men arten er underrepresentert i herbariene. Kjempebjørnekjeks skal være funnet i alle fylker til og med Troms, men Artsobservasjoner i Artskart kan ikke uten videre godtas, da forvekslinger med tromsøpalme forekommer. Kjempebjørnekjeks er vanligst på nedre deler av Østlandet, finnes mer spredt nedover sørkysten, ganske spredt på Vestlandet til og med Sogn og Fjordane, men er noe vanligere i deler av Møre og Romsdal og Trøndelag (særlig i Trondheimregionen og Namdalen). I Nord-Norge er den foreløpig sjelden, med nordligste forekomst i Tr Tromsø. Den har potensiale for videre spredning og etablering i nord og vestpå og fortetning i distrikter der den allerede finnes, selv om den flere steder blir aktivt bekjempet. Norsk forekomst av kjempebjørnekjeks (og tromsøpalme) kartlegges og diskuteres hos Fremstad & Elven (2006). Kjempebjørnekjeks kan etablere store bestander som endrer vegetasjonens struktur, den fortrenger hjemlige arter og er til hinder for ulike typer arealbruk. Arten er dessuten også helseskadelig. Arten anses som en pest-art i en rekke andre europeiske land (se NOBANIS).

Først observert i Norge
Vf Holmestrand - 1922
Første observerte etablering i Norge
Vf Holmestrand - 1922
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1922 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    25 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    73 - Mørketall: 10

  5. Periode
    1980 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    1237 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    250000
    Utbredelsesområde
    1432 - Mørketall: 3

  6. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    131 - Mørketall: 30

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum ble tatt inn til Norge sannsynligvis på slutten av 1800-tallet. Første etablering i naturen er datert til 1922 i Vf Holmestrand, men spredningen gikk langsomt frem til 1960-tallet. Etter 1980 har oppmerksomheten rundt denne og tromsøpalme økt, men arten er ekstremt underrepresentert i herbariene (den er helseskadelig å samle, for stor til å presse, lukter vondt og tørker dårlig i pressa, og vanskelig å få montert på herbarieark). Kjempebjørnekjeks skal være funnet i alle fylker til og med Troms, men Artsobservasjoner i Artskart kan ikke uten videre godtas, da forvekslinger med tromsøpalme forekommer (og forekomsttallet på 1237 må bygge på en eller alvorlig feil). Kjempebjørnekjeks er vanligst på nedre deler av Østlandet, finnes mer spredt nedover sørlandskysten, ganske spredt på Vestlandet til og med Sogn og Fjordane, men blir noe vanligere i deler av Møre og Romsdal og Trøndelag (særlig i Trondheimregionen og Namdalen). I Nord-Norge er den foreløpig sjelden, med nordligste forekomst i Tr Tromsø. Den har potensial for videre spredning og etablering i nord og vestpå, og fortetning i distrikter der den allerede finnes, selv om den lokalt blir aktivt bekjempet flere steder.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fremstad, E. & Elven, R. 2006. De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35
    • Often, A. 1994. Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantergazzianum) funnet i Tromsø Polarflokken 18-1: 49-53
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
    • Fremstad, E. 2007. Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum Artsdatabankens faktaark 42: 1-3
Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Fastmarksskogsmark

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år