NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Eryngium giganteumkjempestikle

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4b,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 240
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kjempestikle er pr. i dag kjent med 6 forekomster (mørketall 2) i 2 fylker (Ak, Bu), hver forekomst med anslagsvis 20 individer. Dette gir et estimat på ca. 240 individer.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

Kriteriedokumentasjon

Kjempestikle Eryngium giganteum er en storvokst (1-2 m) urt fra Kaukasus. Den er trolig kommet inn som hageplante. Den ble først funnet ved Sem i Ak Asker i 1991. Den formerer seg godt i Norge, nå kjent fra minst tre delpopulasjoner rundt Semsvatn, fire delpopulasjoner i tre andre områder i Ak Asker, og fra 1996 også på Lierskogen i Bu Lier, nær grensa mot Asker. Arten er i langsom ekspansjon i området Ak Asker - Bu Lier.

Arten er toårig med meget effektiv frøreproduksjon. Fruktene spres med dyr (og folk), trolig også med luftstrømmer langs veier. Arten kan ha blitt innført bare én gang, i forbindelse med Stefan Muraks forsøk med honningplanter på Sem i Ak Asker (kanskje på 1960-tallet). Alle kjente norske forekomster kan ha sitt opphav herfra. Arten er spektakulær (høg, sølvskimrende, utmerket som dekorativ tørrplante), men ekstremt piggete. Foreløpig inntar den bare skrotemark i vid betydning. Den forventes å ekspandere ytterligere, men det er uvisst om den har noe potensiale i mindre berørte norske naturtyper.

Først observert i Norge
Ak Asker: Sem - 1991
Første observerte etablering i Norge
Ak Asker: Sem - 1991
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Kaukasus.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1991 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  2. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kjempestikle Eryngium giganteum er trolig kommet inn som hageplante. formerer seg godt i Norge og er i langsom ekspansjon i området Ak Asker - Bu Lier.

Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Skrotemark

  • vegkant

  • idrettsanlegg

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - For honningproduksjon

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år