NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Daucus carota carotavillgulrot

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 7000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Villgulrot er pr. i dag kjent med 47 forekomster (mørketall 3) i 10 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på litt over 7000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVAs my gir et altfor høgt fortetningstall (kategori 4 eller 3). Prosentfortetningen er mye mer i samsvar med funndata.

c Naturtypekolonisering

  • Tørr grasmark.

Kriteriedokumentasjon

Villgulrot Daucus carota subsp. carota kom inn med grasfrø rundt midten av 1800-tallet, først notert i Ak Oslo, der den umiddelbart ble etablert på tørr slåttemark, og i Bu Modum. Arten ble nokså hyppig i Oslo og fikk minst 13 distinkte delpopulasjoner i løpet av få år. Innen 1900 var planten funnet i nesten alle fylker den er kjent fra i perioden etterpå, men stabil eller semi-stabil forekomst har den bare hatt i de nedre Østlandsfylkene: Østfold, Akershus (bare Osloregionen og spesielt Asker), Buskerud (Ringerike-Lier), Vestfold, og kanskje Telemark (Porsgrunn-Bamble) og Agderfylkene (kystbyene). Planten har hatt en overraskende jamt funnfrekvens - fra ca. 1875 til i dag - og jamt antall forekomster, uten noen merkbar økning eller tilbakegang, men den har hatt hyppige lokale forflytninger. Delpopulasjoner har oppstått, blomstret opp, eksistert noen år eller tiår, og så forsvunnet igjen, gjennom hele perioden. Villgulrot er ved grensa for sitt potensielle areal i Norge og vil kunne favoriseres meget sterkt av bare litt økning i sommertemperatur. Den er mye vanligere, og mer stabil, bare litt sørover i Sverige.

Villgulrot er toårig, med god frøreproduksjon. Delfruktene spres passivt og med dyr. Den er europeisk og trolig kommet inn fra Tyskland, Danmark eller Sverige med grasfrø og ulike transporter. Den slår til på skrotemark i vid betydning, særlig veikanter, og på tørre, baserike grasbakker. Den kan danne ganske omfattende populasjoner, men de forsvinner eller reduseres ofte etter noen år, og den gjør neppe noen påviselig skade.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Frøen (ugræs i agre) og Ladegaardsøen (= Bygdø) - 1857
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Frøen (ugræs i agre) og Ladegaardsøen (= Bygdø) - 1857
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Vidt utbredt i Europa, hjemlig nord til Sør-Skandinavia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1857 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    28 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    39 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    46 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Villgulrot Daucus carota subsp. carota kom inn med grasfrø rundt midten av 1800-tallet, først notert i Ak Oslo, der den umiddelbart ble etablert på tørr slåttemark, og i Bu Modum. Arten ble nokså hyppig i Oslo og fikk minst 13 distinkte delpopulasjoner i løpet av få år. Innen 1900 var planten funnet i nesten alle fylker den er kjent fra i perioden etterpå, men stabil eller semi-stabil forekomst har den bare hatt i de nedre Østlandsfylkene: Østfold, Akershus (bare Osloregionen og spesielt Asker), Buskerud (Ringerike-Lier), Vestfold, og kanskje Telemark (Porsgrunn-Bamble) og Agderfylkene (kystbyene). Planten har hatt en overraskende jamt funnfrekvens - fra ca. 1875 til i dag - og jamt antall forekomster, uten noen merkbar økning eller tilbakegang, men den har hatt hyppige lokale forflytninger. Delpopulasjoner har oppstått, blomstret opp, eksistert noen år eller tiår, og så forsvunnet igjen, gjennom hele perioden. Villgulrot er ved grensa for sitt potensielle areal i Norge og vil kunne favoriseres meget sterkt av bare litt økning i sommertemperatur. Den er mye vanligere, og mer stabil, bare litt sørover i Sverige.

Naturtyper
  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • svak lågurt- kulturmarkseng

  • lågurt- kulturmarkseng

  • kulturmarkskalkeng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • grus- og steinmarkskratt

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig