NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Trisetum flavescensgullhavre

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 600
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Gullhavre er pr. i dag kjent med ca. 10 forekomster (mørketall 3) i 6 fylker, hver forekomst med minimum 20 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 600 individer. Dersom det finnes noen enger igjen med gullhavre, så har disse sikkert tusener av individer hver.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Negativ
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning.

c Naturtypekolonisering

  • Kultureng.

Kriteriedokumentasjon

Gullhavre Trisetum flavescens er et flerårig gress som vokser i løse tuer. Det formeres med frø. Arten kommer fraMellom- og Sør- Europa og Vest-Asia. De første funnene er fra Ak Oslo 1861 og Bu Øvre Eiker 1863, men det er først fra 1880-årene at den forekommer noe hypppigere. Noen av de tidligste funnene skyldes trolig innførsel med ballastjord, men den viktigste kilden har vært og er fremdeles gressfrøblandinger for kunsteng, der gullhavrefrø er forurensning. De fleste funnene er gjort i nysådd eng, gammeleng og andre typer gressmark samt på skrotemark og veikanter. Gullhavre er funnet oftest i lavlandsområder fra Oslo og Akershus til Vest-Agder. I vestlandsylkene (Rogaland - Møre og Romsdal) har den forekommet spredt, men med mange stabile populasjoner helt opp til nåtid. Videre spredning vil nok avhenge av stadige tilførsler av frø. Gullhavre angis å være bofast i "kjerneområdet" i sør, men har neppe mulighet til å etablere seg ut over boreonemoral og sørboreal sone. Den er ikke rapportert å inngå i mer naturlige voksesteder og vurderes å ha liten effekt på hjemlige arter og naturtyper.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Oslo - 1861
Første observerte etablering i Norge
Ak Asker: Sem - 1889
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Sørvest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1861 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 3

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Gullhavre Trisetum flavescens ble funnet i Ak Oslo i 1861 og nokså umiddelbart deretter i Bu Øvre Eiker i 1863. Blytt (1861) angir import med ballastjord, men påpeker at forekomsten i Eiker ikke passer med dette. En del av de tidlige importene skjedde nok med ballast, f.eks. langs sørlandskysten, men hoveddelen av tidlige forekomster synes skyldes innførsel med grasfrø. I slike frøblandinger opptrer den som blindpassasjer (forurensning). Arten var kjent fra 13 forekomster i 5 fylker inntil 1900. Den etablerte tidlig langvarige populasjoner noen steder, f.eks. Ak Asker: Sem 1889-1932 og Ak Oslo: Smestad 1939-1962. Til tross for store gap i rapportserien, synes også mange forekomster i Ausdt-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal være av meget langvarig natur, permanente så lenge engene der den opptrer ikke blir for sterkt forandret. Arten har imidlertid vært i langsom tilbakegang siden 1930-tallet, trolig på grunn av at importen praktisk talt opphørte i kombinasjon med omlegginger i jordbruket. Arten fant seg best til rette i ikke for intensivt drevet og gjødslet eng. Videre ekspansjon vil nok avhenge av tilfeldige tilførsler av frø. Den har neppe særlig etableringsmulighet ut over boreonemoral og sørboral sone.

Naturtyper
  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Konstruert fastmark

De fleste funn er fra ulike typer gressmark: nysådd kunsteng, gammeleng og som ugress i plener, men en del er gjort i veikanter eller skrotemark.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år