NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Glyceria maximakjempesøtgras

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 160000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kjempesøtgras er pr. i dag kjent med 60 forekomster (mørketall 5) i 11 fylker, hver forekomst med minimum 500 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på 150.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens dokumenterte fortsatte økning.

c Naturtypekolonisering

  • Fuktig havstrandvegetasjon, brakkvannssumper, åpen flommark og flommarkskog.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Sørlig strandeng
    • Kroksjøer, meandere og flomløp

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Våtmarksmassiv
    • NA Fjæresonesystemer: Fjæresone-skogsmark
    • NA Fjæresonesystemer: Driftvoll
    • NA Fjæresonesystemer: Strandeng og strandsump
    • NA Våtmarkssystemer: Modifisert våtmark
    • NA Våtmarkssystemer: Nykonstruert våtmark
    • NA Fastmarkssystemer: Flomskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen flomfastmark

Kriteriedokumentasjon

Kjempesøtgras Glyceria maxima er et flerårig, meget storvokst gras (1-2 m) med klonal vekst. Den danner kompakte matter, ofte svære renbestander. Den har frøformering. Fruktene spres med vann og trolig med vadefugl. Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Nord-Asia og kom inn først med ballast, senere bevisst som fôrgras og til bruk i uttørking av sumper. Første funn er i "Festningsgravene" på Akershus i Ak Oslo og på "Kragerøen" i Øf Fredrikstad i 1827. Det neste daterte funnet er gjort på Gullaugstranda i Bu Lier i 1834, og her ble planten trolig bevisst brukt for å tørke ut de beryktete malariasumpene ved utløpet av Lierelva. Arten er blitt innført som fôrgras og spesielt til bruk på forsumpet jord, både som produksjonsart og for å hjelpe til med å tørke ut jorda. Danielsen i Fægri & Danielsen (1986) rekner arten som trolig spontan i Norge, delvis basert på en noe suspekt angivelse fra 1700-tallet, men Hultén & Fries (1986) og andre danske og svenske kilder rekner den som opplagt innført i hele Fennoskandia. Den norske forekomsten slik den er kjent i dag synes å være forårsaket av innførsler. Arten har etablert seg utmerket i låglandet til Hordaland og i Sør-Trøndelag, og dette tilsvarer trolig det klimatisk potensielle utbredelsesområdet. Det skjer fortsatt fortetning.

Arten har invadert brakkvass- og ferskvass-sumper, kanten av flommarkskoger, og grunne vannsamlinger hvor den kan danne kompakte og svære renbestander. Dette er naturtyper med stort innslag av sjeldne og sårbare arter, og arten fortrenger opplagt både slike og mer vanlige arter i betydelig grad der den slår til. Tilbakegangen for flere rødlistete karplanter i f.eks. Lierelvas utløpsområder (Gilhusodden - Gullaugbukta), myrstjerneblom Stellaria palustris en blant flere, synes å være en direkte følge av gjengroing med kjempesøtgras. Arten danner en enarts kompakt matte som produserer en helt annen type strø og substrat fra det den opprinnelige, mer lågvokste flerarts-vegetasjonen gjorde.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Festningsgravene på Akershus; Øf Fredrikstad: Kråkerøy - 1827
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Festningsgravene på Akershus; Øf Fredrikstad: Kråkerøy - 1827
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Vest- og Sentral-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1827 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    34 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    40 - Mørketall: 3

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    53 - Mørketall: 3

  8. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart,modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    90 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    50000
    Utbredelsesområde
    232 - Mørketall: 2

  9. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    60 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kjempesøtgras Glyceria maxima kom først inn med ballast, med første funn i "Festningsgravene" på Akershus i Ak Oslo og på "Kragerøen" i Øf Fredrikstad i 1827. Det neste daterte funnet er gjort på Gullaugstranda i Bu Lier i 1834, og her ble planten trolig bevisst brukt for å tørke ut de beryktete malariasumpene ved utløpet av Lierelva. Arten er blitt innført som fôrgras og spesielt til bruk på forsumpet jord, både som produksjonsart og for å hjelpe til med å tørke ut jorda. Danielsen (1986) rekner arten som trolig spontan i Norge, delvis basert på en noe suspekt angivelse fra 1700-tallet, men Hultén & Fries (1986) og andre danske og svenske kilder rekner den som opplagt innført i hele Fennoskandia. Den norske forekomsten slik den er kjent i dag virker opplagt bygd på innførsler. Arten har etablert seg utmerket i låglandet til Hordaland og i Sør-Trøndelag, og dette tilsvarer trolig det klimatisk potensielle unbredelsesområdet. Det skjer fortsatt fortetning.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. – Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 pp.
    • Hultén, E. & Fries, M. 1986. Atlas of North European vascular plants north of the tropic of cancer. I-III. Koeltz Scientific Books, Königstein. 1-1172.
Naturtyper
  • fjæresone-fuktskogsmark

  • høgurt-fuktdriftvoll

  • helofytt-brakkvassump

  • øvre leirflomskog

  • nedre leirflomskog

  • øvre sandflomskog

  • nedre sandflomskog

  • åpen leirflommark

  • åpen sand-sedimentasjonsflommark

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år