NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Festuca rubra commutataveirødsvingel

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Meget røft estimat bygd på 17 dokumenterte forekomster med et mørketall på 200 og individtall pr. forekomst på 30. Enkelte observerte forekomster på nylig tilsådde veikanter har vært på tusener til titusener.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Kriteriedokumentasjon

Rødsvingel Festuca rubra og dens slektninger er en uhyre komplisert gruppe som praktisk talt ikke er studert i Norge. I Flora Europaea aksepterer Markgraf-Dannenberg (1980) 14 arter for gruppen i Europa og sju underarter for F. rubra s. str. Soreng et al. (2003) aksepterer minst 11 underarter av F. rubra for Nord-Amerika. Lid & Lid (2005) forsøker å gruppere den norske variasjonen i fem hovedgrupper - som underarter - tre som indigene (subsp. arenaria, subsp. richardsonii og subsp. rubra) og to som innførte (veirødsvingel subsp. commutata og engrødsvingel subsp. megastachys). I tillegg kommer at enkelte typer av rødsvingel, spesielt veirødsvingel, kan være vanskelige å holde atskilt (i hvert fall overflatisk og i alle opplysninger uten herbariebelegg) fra stivsvingel F. trachyphylla.

Veirødsvingel stammer fra Europa og er et flerårig, tuedannende gras med frøreproduksjon. Fruktene har ingen spesielle spredningstilpasninger, men spres med trafikk og transporter. De tre første sikre angivelsene av planten er alle fra jernbanestasjoner: Te Bø: Bø stasjon 1956, AA Bygland: Byglandsfjord stasjon 1957 og ST Rennebu: Berkåk stasjon 1968. Storparten av senere angivelser er fra veikanter og annen tilsådd mark, og planten synes praktisk talt bare å ha kommet inn med såfrø brukt til restaurering. Den holder seg lenge eller blir permanent etter etablering og er etter våre erfaringer i sterk økning, sjøl om dette ikke er dokumentert med belegg.

Arten er noe mer robust enn vanlig rødsvingel og tåler slitasje og tørke bedre. Den er dermed etablert først og fremst på skrotemark i vid betydning. Slik sett har den liten innflytelse på stedegne naturtyper, men den kan mest trolig hybridisere introgressivt med de stedegne rasene av rødsvingel, noe som innebærer en massiv genetisk forurensning av en eller flere stedegne planter. Veirødsvingel sås langs veianlegg over hundrevis av mil hvert år, i direkte kontakt med andre raser av rødsvingel i omliggende naturtyper.

Først observert i Norge
Te Bø: Bø jernbanestasjon - 1956
Første observerte etablering i Norge
Te Bø: Bø jernbanestasjon - 1956
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1956 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 200

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Rødsvingel Festuca rubra og dens slektninger er en uhyre komplisert gruppe og praktisk talt ikke studert i Norge. I Flora Europaea (1980) aksepterer Markgraf-Dannenberg 14 arter for gruppen i Europa og sju underarter for F. rubra s. str. Soreng et al. (2003) aksepterer minst 11 underarter av F. rubra for Nord-Amerika. Lid & Lid (2005) forsøkte å gruppere den norske variasjonen i fem hovedgrupper - som underarter - tre som indigene (subsp. arenaria, subsp. richardsonii og subsp. rubra) og to som innførte (veirødsvingel subsp. commutata og engrødsvingel subsp. megastachys). I tillegg kommer at enkelte typer av rødsvingel kan være vanskelige å holde atskilt (i hvert fall overflatisk og i alle opplysninger uten herbariebelegg) fra stivsvingel F. trachyphylla. Dette gjelder spesielt veirødsvingel. De tre første sikre angivelsene av planten er alle fra jernbanestasjoner Te Bø: Bø stasjon 1956, AA Bygland: Byglandsfjord stasjon 1957 og ST Rennebu: Berkåk stasjon 1968. Storparten av senere angivelser er fra veikanter og annen tilsådd mark, og planten synes praktisk talt bare å ha kommet inn med såfrø. Den holder seg lenge eller blir permanent etter etablering og er etter våre erfaringer i sterk økning, sjøl om dette ikke er dokumentert med belegg.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Markgraf-Dannenberg, I. 1980. Festuca L. in Tutin, T.G. et al. (eds.), Flora Europaea 5. Cambridge University Press, Cambridge. 125-153
    • Soreng, R.J., Peterson, P.M., Davidse, G., Judziewicz, E.J., Zuloaga, F.O., Filgueiras, T.S., and Morrone, O. 2003. Catalogue of New World grasses (Poaceae): IV. Subfamily Pooideae. Contrib. U.S. Natl. Herb. 48: 730 pp.
    • Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
Naturtyper
  • energiutbyggingsområde

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • vegkant

  • jernbane

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)